NRK Meny
Kronikk

Et eksperiment med liv og helse

Lenge trodde man at nikotin var relativt ufarlig, og at skadene ved tobakksbruk kom av andre stoffer i røyk og tobakk. Denne forståelsen preger debatten om e-sigaretter, men den er foreldet.

E-sigaretter

Bruken av e-sigaretter øker kraftig. Det bekymrer kronikkforfatterne. «Bruken av nikotin bør reduseres, ikke økes», skriver de.

Foto: BOBBY YIP / REUTERS

I NRKs debattprogram Aktuelt den 27. mai ble e-sigaretter diskutert. I debatten hevdet forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) at det ikke er «noe problem at unge begynner med e-sigaretter, problemet er hvis de går over til vanlige sigaretter». I Dagbladet (2. juni) uttalte Lund i forbindelse med e-sigaretter at «Nikotin er ikke farlig på dette dosenivået». Slike uttalelser er lite tillitvekkende.

Kraftig økning i bruken

E-sigaretter gir brukerne tilnærmet samme mengde nikotin som vanlige sigaretter og kan raskt føre til avhengighet. E-sigaretter har i den senere tid blitt populære og det er anslått at det i Europa er omkring sju millioner brukere. Fra et folkehelsesynspunkt er det bruken av e-sigaretter blant ungdom som gir størst grunn til bekymring. I en undersøkelse fra USA fant man at bruk av e-sigaretter blant ungdom mellom 12 og 18 år var økt fra 4,7 prosent i 2011 til 10 prosent i 2012. Videre hadde de som brukte e-sigaretter seks ganger høyere risiko for å bli vanlige sigarettrøykere enn de som ikke hadde brukt e-sigaretter.

Bruken av nikotin bør reduseres, ikke økes.

Her i landet har vi nå flere nikotinavhengige personer i aldersgruppen 16–24 enn vi hadde for fem år siden. En firedel av 16–17-åringene bruker tobakk daglig eller av og til før de når aldersgrensen for lovlig kjøp (18 år). Bruken av nikotin bør reduseres, ikke økes. Det er uklart om e-sigaretter er mer effektive ved røykeslutt enn andre hjelpemidler.

LES OGSÅ: – E-røyk med nikotin blir tillat å selge i Norge om et par år

Foreldet forståelse av nikotin

Lenge trodde man at nikotin var relativt ufarlig, og at skadene ved tobakksbruk kom av andre stoffer i røyk og tobakk. Denne forståelsen er foreldet. Nyere studier tyder på at nikotin bidrar til flere av de alvorlige helseskadene som tobakk fører med seg.

Nikotin kan forandre cellenes reguleringssystemer, både hos fostre, barn og voksne.

Nikotin stimulerer særskilte reseptorer i celleveggen (nikotin acetylkolin-reseptorer) og utløser endringer i hjernecellene, og skaper derved avhengighet og nytelse. Slike reseptorer finnes også i andre deler av i kroppen, i muskler, lunger, nyrer, blodårer, immunapparatet og i hud. Gjennom reseptorene kan nikotin forandre cellenes reguleringssystemer på en rekke ulike måter, både hos fostre, barn og voksne.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kreft

Den kreftfremkallende effekten av røyking trodde man vesentlig var knyttet til tjærestoffer og tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA). Vi vet nå at TSNA kan dannes fra nikotin i menneskekroppen. Nikotin kan derved gi opphav til kraftige kreftfremkallende stoffer.

Nikotin kan gi opphav til kraftige kreftfremkallende stoffer.

Nikotin som bindes til reseptorer kan også utløse andre forandringer som kan fremskynde eller forverre kreftutvikling. Man har funnet at nikotin – i samme konsentrasjoner som hos røykere – stimulerer til økt celledeling, og legger forholdene til rette for økt svulstvekst, lokal spredning og fjernspredning (metastaser), blant annet ved å fremskynde dannelsen av nye blodårer som sikrer næring til kreftcellene (angiogenese).

I Sverige er det funnet at røykere og brukere av snus begge hadde 15 prosent høyere risiko for å dø av sin kreftsykdom sammenlignet med aldri-brukere av tobakk. Det er sannsynlig at nikotin kan være en felles medvirkende årsak til denne effekten.

Et livsfarlig eksperiment

Siden nikotin påvirker blodårene og reduserer blodgjennomstrømningen, er det nærliggende å anta at nikotin er det stoffet som øker risikoen for tobakksrelatert plutselig død ved hjerteinfarkt og slag. Det er også grunn til å tro at nikotin forklarer den økte risikoen for type 2 diabetes blant tobakksbrukere. Hos gravide kan nikotin gå over i fosterets blod og i fostervannet, og det kan påvises i morsmelk. Gravide som snuser, har i svenske studier økt risiko for dødfødsel, for tidlig fødsel, og for å få barn med lav fødselsvekt, eller som rammes av pustestans. Nylig ble det funnet økt risiko for leppe-ganespalte hos barn av mødre som brukte snus eller røykte under svangerskapet. Det er grunn til å tro at disse effektene kan skyldes nikotin. Hos dyr ser man at skader også kan dukke opp i neste generasjon («hos barnebarna»). I forsøk med drektige hunnrotter som fikk nikotin, ble det både i første og andre generasjons avkom funnet stoffskifteforandringer forenelig med type 2-diabetes.

Dagens kunnskap viser at nikotin ikke lenger kan betraktes som ‘ufarlig’.

Nikotinets virkninger er ufullstendig kjent, og mye av kunnskapen er basert på dyreforsøk. Resultatene er likevel illevarslende. Nikotin kan medvirke til forverring av kreftsykdom og til dannelse av metastaser. Nikotin kan gi alvorlige skader når det brukes av gravide. I tillegg mistenker man at nikotin øker risikoen for plutselig død ved hjerteinfarkt og slag, og at det bidrar til utvikling av type 2-diabetes. D

Dagens kunnskap viser at nikotin ikke lenger kan betraktes som «ufarlig». Markedsføring av e-sigaretter er et gigantisk eksperiment med menneskers liv og helse.