Stortinget har vedtatt nye regler for innleie fra bemanningsbedrifter. Målet er at vikarbyråansatte i større grad skal få direkte ansettelser i produksjonsbedriftene. Tiltakene vil ikke føre til at det blir noe mindre behov for arbeidskraft, men vil ha betydning for hvordan virksomhetene knytter til seg arbeidskraften.
Even Hagelien, som representerer bemanningsbransjen i NHO Service og Handel, kaller de nye innleiereglene et arbeidslivseksperiment. Det er jeg sterkt uenig i. Jeg vil heller kalle det et arbeidslivsløft.
Institutt for samfunnsforskning har skrevet flere rapporter om ansatte i bemanningsbyråer. De bygger på opplysninger om lønns- og arbeidsforhold for alle i norsk arbeidsliv.
Et av deres funn er at timelønnen for ansatte i bemanningsforetakene er lavere enn for dem som har fast ansettelse i virksomheten hvor jobben gjøres.
Det stemmer ikke at alternativet for de fleste er 100 prosent stilling i et bemanningsbyrå. Mange ansettes i en lav stillingsprosent. Det er vanlig å være ansatt i bemanningsbyrået deler av året. I gjennomsnitt har ansatte i bemanningsbyrå seks måneder i året uten lønn.
Ansatte som leies inn fra bemanningsbyrå, skårer lavere enn de som er fast ansatt i virksomheten når det gjelder tilfredshet med jobben og det å møte positive utfordringer i arbeidet. Det viser undersøkelser som er gjort av arbeidsmiljø, organisering og medvirkning på arbeidsplassen.
Andelen som er fagorganisert er betydelig lavere. Kartlegginger fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet viser at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer, har større risiko for å bli utsatt for skader og ulykker. I tillegg følges de dårligere opp når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet.
Dette er ikke et arbeidsliv vi ønsker. At bemanningsbyråene er bekymret på egne vegne er så sin sak. Regjeringens mål er å bidra til varige forbedringer i arbeidsmarkedet for de arbeidstakerne dette gjelder. Vår politikk er å motvirke de forskjellene som er der i dag.
De nye reglene innebærer ikke et generelt forbud mot å leie fra bemanningsforetak (unntatt til bygg i Oslo, Viken og tidligere Vestfold).
Som hovedregel vil det fortsatt kunne leies inn fra bemanningsforetak til vikariater. Det samme gjelder til virksomheter som har tariffavtale på høyt nivå, hvor innleie er avtalt med de tillitsvalgte.
Men det er nødvendig med en kraftig innstramming i bruken av innleie for å snu en negativ trend, særlig i byggenæringen.
Ved faste sesongvariasjoner vet man ofte i god tid når man har behov for økt arbeidskraft, for eksempel for turistsesongen, vinterfisket eller eplehøsten.
Det vil da være tid for virksomhetene til både å planlegge og lyse ut nødvendige stillinger for direkte ansettelse.
Formålet med de vedtatte lovendringene er å bidra til et tryggere arbeidsliv, der flere har faste og forutsigbare arbeidsforhold. Økt tilrettelegging for faste ansettelser kan styrke arbeidstakeres muligheter til å oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet.
Endringene vil føre til omstillinger for virksomhetene, men gir dem også et utgangspunkt for økt rekruttering, kompetanse og produktivitet basert på egne ansatte. Virksomheten må investere i de ansatte for at de skal føle seg verdsatt. Det er bedre for alle, og gir oss et samfunn som er mer produktivt og mer konkurransedyktig.
På lengre sikt er målsettingen å styrke rekrutteringen av fagarbeidere gjennom lærlingordning og gjøre det mer attraktivt for lærebedrifter. Dette er også i samsvar med ønskene fra partene i arbeidslivet selv.
Regjeringen ønsker et annet arbeidsliv enn det bemanningsbyråene vil ha. Målet vårt er at i norsk arbeidsliv, uavhengig av bransje og næring, skal det i all hovedsak være faste ansettelser direkte i de virksomhetene som skal ha arbeidet utført.
Vi vil ha trygge og forutsigbare arbeidsforhold. For å få til det er en innstramming i innleiereglene nødvendig.
Følg debatten:
