Det blåser en grå bris over landet. Det er vinden av en gruveindustri på fremmarsj. I norske fjell ligger millioner av kroner og venter på oss. Mineralprisene er på vei opp, og det skal bli et nytt oljeeventyr. I alle fall om vi skal tro gruveindustrien selv.
For når prisene på sjeldne mineraler stiger, blir det mer lønnsomt å grave frem gamle funn som tidligere ikke var kommersielt utvinnbare. Tynne kobberforekomster med lav konsentrasjon kan nå gå i pluss.
Men i sin iver etter å starte opp på ny, har den samme gruveindustrien bestemt seg for at restene av gruveeventyret må dumpes i de rene norske laksefjordene våre. Mineralene våre er blitt mer verdt, men ikke så mye at de kan tas ut uten å bruke fjordene som en lettvint søppelplass.
«Miljølandet» Norge
Det er fire land i verden som tillater gruveindustrien å dumpe avfallet sitt i sjøen. De tre andre er Tyrkia, Indonesia og Papua Ny Guinea. Det er land vi ikke vanligvis pleier å sammenligne oss med i miljøsammenheng.
Men av de fire er det altså de tre andre landene som diskuterer hvordan de skal slutte med denne gammeldagse måten å bli kvitt gruveavfallet sitt på. Tyrkia stenger sitt siste deponi om noen år. Indonesia har innført, og Papua Ny Guinea diskuterer, et forbud mot nye avfallsplasser til sjøs. Norge er alene i verden om å ville åpne opp for mer.
På den måten går «miljølandet» Norge i motsatt retning av resten av verden. Vi nekter å innse det resten av verden har skjønt: Det å bruke fjordene som avfallsplass for gruveindustrien hører fortida til.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ute av syne – ute av sinn?
Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Kvalsund i Finnmark er nå øverst på lista over avfallsplasser. Begge to er nasjonale laksefjorder.
Det er ikke første gang det skal dumpes gruveavfall i Repparfjord. Sist gang forsvant kysttorsken fra gyteområdet sitt innerst i fjorden. Og selv om gruvedriften bare varte noen år, har den ikke kommet tilbake dit. Den gyter derimot akkurat der hvor det nye deponiet skal startes opp. Og nå er det ikke snakk om småsaker. Det er 17 tonn med kobberholdig gruveslam som skal dumpes ut i fjorden hver time i 20 år eller mer. Og dette altså i en nasjonal laksefjord.
I Førdefjorden er det snakk om enda mer. Her skal et lastebillass med finmalt gruveavfall og kjemikalier dumpes ut i fjorden annethvert minutt, hver time og hver dag, i 50 år. Førdefjorden er en av de reneste fjordene langs hele vestlandskysten. Urørt av forurensende industri har den bestått som et fristed for truede arter som lever langs bunnen av fjorden. Den er et viktig gytested for sild og torsk. Og som Repparfjorden er den altså også en nasjonal laksefjord. Satt av for å ta vare på villaksen vår.
Det kan virke som om norske politikere og gruveindustri tror at ute av syne også betyr ute av sinn. Disse to sakene vil forme hvordan norsk gruvenæring vil se ut i framtida. Framtida til flere norske fjorder enn bare disse to avgjøres nå.
LES OGSÅ: «Gruvebølgen i nord er et overgrep», Aili Keskitalo (8. september 2013)
Baklengs inn i framtida
Men samtidig er det ingen liten bevegelse som motsetter at gruveindustrien skal få forsøple laksefjordene våre. Beskjeden er klar fra reindriftsnæring i nord, til fiskere, sjømatnæring, reiseliv og miljøbevegelse. Vi krever at Erna Solberg og Jan Tore Sanner tar til vettet. Vi kan ikke akseptere at fjordene våre vil bli lagt øde. Vi kan ikke akseptere at omdømmet til norsk sjømat vil synke i takt med at fine gruvepartikler sprer seg i fjordsystemene.
For litt over 30 år siden ønsket Stortinget å demme opp Altaelva, og gjøre den om til kraft. Fiskere, reindrift og miljøbevegelse var mot. Over 800 aksjonerte mot nedbygging av elva, fordi det ville få store konsekvenser for miljøet i elva og de som holdt til og levde der. Elva ble bygget ut. Men allerede i 1989 gikk statsminister Gro Harlem Brundtland ut og sa at utbyggingen var unødvendig – i etterpåklokskapens lys hadde den ikke trengt å skje.
Det er litt under 150 kilometer fra Alta-Kautokeinovassdraget til Repparfjord. Vi stoler på at Miljødirektoratet og klima- og miljøminister Tine Sundtoft setter ned foten for planene om å gjøre nye rene norske fjorder om til avfallsplass for gruveindustrien. Men dersom de ikke gjør det, er beskjeden klar: Vi gir oss ikke.
