Hopp til innhold
Kronikk

En vakrere verden er mulig


Hva skal vi bruke all teknologien til? Den frigjorte tiden? Vi kan starte en global menneskelig oppvarming.

Kathrine Aspaas

Vi står på terskelen til det mange kaller Den fjerde industrielle revolusjon. Teknologien innebærer smertefulle valg, men vi kan også gripe muligheten for å bygge solid emosjonell kjernemuskulatur så vi står stødigere når det stormer, skriver Kathrine Aspaas.

Foto: Aschehoug forlag

Hva føler du når du hører ordet digitalisering? Blir du irritert? Inspirert? Mange er drittlei. Noen er optimister, mens andre er engstelige for svekket personvern og kraftfull teknologi ute av kontroll. Mange har litt av alt.

Teknologi avlaster oss mennesker i økende grad, uansett om vi liker det eller ikke. Det gir oss en unik mulighet til utvikle våre fortrinn – det vi gjør bedre enn maskinene: Å være menneske og medmenneske. Evnen til å kommunisere godt. Virkelig skape kontakt og utøve omsorg. Opparbeide solid emosjonell kjernemuskulatur.

Innovasjon = frigjøring

Vi står på terskelen til det mange kaller Den fjerde industrielle revolusjon, og den vil trolig gripe dypt inn i samfunnsutviklingen. Da samlebåndet overtok mye manuelt arbeid mot slutten av 1800-tallet, fikk folk tid og motivasjon til å samles og bedrive politikk. Det var frustrasjon og streiker. Demokratiet vokste langsomt frem, og den første store bølgen av kvinnekamp startet.

Folk fikk bedre leselys og større leselyst. Skolene utviklet seg, og begrepet latinskole ble i 1903 erstattet av gymnas. Slik går industriutvikling og samfunnsutvikling hånd i hånd.

Spørsmålet er hva vi skal bruke «vår» revolusjon til? Hva er vår tids gresk og latin? Høyprestisjefag som blir mindre relevante fremover? Hva blir de mest relevante ferdighetene for oss? Hva skal byttes ut og hva skal inn? Dette er ikke smertefrie valg.

Alle kommer til å jobbe med mennesker på en eller annen måte.

Hva blir borte?

Noen yrker vil bli borte, akkurat som da vevstolen startet den første industrielle revolusjon i 1784. Spørsmålet er hvem som er vår tids veversker? Hva slags jobber blir borte denne gangen?

Ifølge økonomitidsskriftet The Economist er det revisorene. Revisjon er i stor grad tall og systematikk, som maskiner gjør bedre enn oss. Det betyr ikke at vi kommer til å slutte å måle, snarere at vi vil måle dypere, bredere og mer relevant.

Store datamengder gjør det mulig å måle hva som helst: Graden av innovasjon, opplevd glede og mening, kvalitet, respekt, bærekraft, inntjening – et hvilket som helst område der vi ønsker utvikling og vekst. Den norske malingsprodusenten Jotun ligger i front her, og kuttet alle budsjetter for seks år siden. Stadig flere bedrifter følger etter og innfører kulturer basert på langsiktighet og tillit fremfor kortsiktighet og kontroll.

Se også: NRK TV: Teknologien som forandrer oss

Hvem sitter tryggest?

Hvem er det som sitter tryggest i jobbene nå? Ifølge The Economist er det, artig nok, personlige trenere, og nøkkelordet er personlig. Vårt personlige fingeravtrykk. Hva vi bidrar med. Hvem vi hjelper. Det gjelder uansett hva slags arbeid vi utfører, og det dreier seg ikke bare om personlige fysiske trenere. Vi snakker om trenere av alle slag. Gode lærere. Alle som driver med omsorgsarbeid. Også internt i bedrifter og organisasjoner.

Vi ser konturene av at næringslivet beveger seg fra revisjon til relasjon.

Før var det mulig å si at «jeg jobber med tall, for jeg er ikke så veldig flink med mennesker». Det går ikke lenger. Alle kommer til å jobbe med mennesker på en eller annen måte, og det er her de nye ferdighetene kommer inn.

«Det vi skal lære fremover er alt maskinene ikke gjør bedre enn oss. Det handler om myke ferdigheter som verdier – selvstendig tenkning – å bry oss om andre», sa forretningsmannen Jack Ma, Kinas rikeste mann, under Verdens økonomiske forum i Davos i januar i år.

Er det mulig å tenke seg at teknologien vil hjelpe oss til å gjøre samfunnet varmere og mer menneskevennlig?

Varmt arbeid

Vi ser konturene av at næringslivet beveger seg fra revisjon til relasjon. Politikken og akademia vil gradvis kunne bevege seg i samme retning. Ikke for å være «snille», men for å være relevante.

Kunnskap om, og følsomhet overfor opplevelser og sanser vil trolig være sentralt i alt vi skal lage; smak, lukt, lyd, berøring og følelser som aktiveres. Forsøk å be en datamaskin om å produsere lukten av lyng, mose og fjell, eller følelsen av å sitte på trappen i solen og drikke kaffe? Forsøk å be den produsere lukten bak øret til en valp – en helt spesiell blanding av melk og honning.

Mye av det vi driver med, kan teknologien ta seg av, men å være modige, inspirerende og omsorgsfulle kollegaer og ledere, der har vi mennesker et klart fortrinn.

Vi kan overlate det kalde arbeidet til maskinene.

Emosjonell revolusjon

Vi kan bruke teknologien godt. Vi kan bruke den til å overlate det kalde arbeidet til maskinene. Selv kan vi bedrive omtenksomt og modig varmt arbeid. Sørge for at vi setter i gang en global menneskelig oppvarming – på tvers av bransjer og politiske skillelinjer. Samarbeide om å løse de virkelig store samfunnsutfordringene: Avhengighet, fattigdom, mobbing, selvskading, grådighet og krig. Vi kan begynne å bygge solid emosjonell kjernemuskulatur så vi står stødigere når det stormer.

Vi snakker om å ha noe på hjertet når vi skal lufte tanker som betyr mye for oss. Det er noe helt annet å ha noe på hjernen. Det er en grunn til at Martin Luther King sa I have a dream i sin berømte tale – ikke I have a plan.

Det handler om følelser og relasjoner.
En vakrere verden er mulig, og det er vi som skal skape den.

Følg NRK Debatt på Facebook