For oss som driver i serveringsbransjen har det siste halve året mildt sagt vært en utfordring.
I mars mistet vi 96 prosent av omsetningen over natten. Vi har jobbet beinhardt, dag og natt, for å snu forretningsmodellen, redde arbeidsplasser og sikre at vi kommer oss styrket ut av krisen. Vi har hele tiden hatt tett dialog med bransjeorganisasjonen, andre virksomheter og lokale myndigheter.
Jeg er medeier og daglig leder i Heim, en kjede med gastropuber. Vi har serveringssteder i tre byer i Mjøsområdet i tillegg til Fredrikstad og Oslo. Det har vært ulike regler og retningslinjer i de ulike byene.
En jungel å navigere i, men smittevernsregler trygger arbeidsplassen for de ansatte, og restauranten for gjestene. Det er derfor avgjørende for oss å være oppdatert på de ulike reglene i ulike byer.
For vår del har vi hatt en veldig god sommer med gode besøkstall. Vi kunne endelig ta de ansatte tilbake fra permitteringer, og de var glade for å være tilbake i jobb.
Vi har gjort risikovurderinger, innført nye rutiner, vasket, bygd skillevegger, kjørt på med vakter, investert i digital kjøpsapp og trenet våre ansatte i smittevernregler.
Vi har hatt kontroller fra kommune og politi ukentlig, og har alltid fått gode skussmål på hvor bra vi håndterer smittevern og regelverk. De ansatte har gjort en kjempejobb, og vært stolte av det de har fått til.
Hva var det som endret seg slik at vi mistet den tilliten over natta? Og hva skal til for å få den tilbake? I august kom nye restriksjoner fra nasjonalt hold. Uten noe forvarsel, forberedelse eller dialog.
Bare for oss alene utgjør dette et omsetningstap på 40 prosent i uka. En solid smell for enhver virksomhet, og dette skjer på et tidspunkt da vi endelig var på vei opp igjen etter den totale nedstengningen tidligere i år.
Hvilke andre næringer får beskjed om å stenge ned på 24 timers varsel? Uten dialog, et hint eller varsling i forkant?
Den hardest rammede bransjen får nok en gang den hardeste smellen. En bransje som har høstet skryt igjennom hele sommeren for sin håndtering av korona og sitt samfunnsansvar for trygg servering. Oslo alene har 17.000 ansatte i servicenæringen.
Igjen må vi permittere ansatte, kutte timer og skape ytterligere usikkerhet og inntektstap for folka våre som har stått på beinhardt i sommer.
Var dette eneste løsning? Og var det riktig løsning? Når man rammer en hel bransje på den måten håper jeg det blir grundig analysert og ettergått. Jeg lurer på hvor mange smittetilfeller som kan spores fra restaurantbransjen nå.
Hva har effekten av nasjonalt skjenkestopp ved midnatt vært? Når vi stenger, drar ikke alle hjem. Vet eller bare tror myndighetene at det har hatt en effekt, når vi samtidig ser at hjemmefester og drikking i parken eksploderer?
Når lokalpolitikere sier at dette tiltaket ikke har noen effekt, eller tvert imot øker smittefaren, er det på tide at sentrale politikere hører etter og leter etter bedre løsninger.
Det sosiale behovet vil ikke forsvinne. Folk vil fortsette å samles og drikke alkohol. Alternativene har blitt private sammenkomster.
Der er det ingen profesjonelle fagfolk og ingen strenge rutiner for renhold og desinfisering. Der er heller ingen oppmålte avstander, antallsbegrensninger, fornuftig skjenkenivå og jevnlige kontroller og oppfølging av en trenet bransje, kommune og politi.
Hva skal til for at vi skal få drive som normalt igjen? Vi går inn i en periode med kaldere vær og lavere temperaturer. Samlingene vil flyttes fra parker, der man til en viss grad enklere kan ivareta gode avstander og frisk luft, til mindre boliger og hybler.
Hvis smittesporingen er hovedargumentet for at restaurantene skal stenge ned kan man få en løsning på dette, som ved andre arrangementer?
For eksempel en registrering av dem som er til stede. Den kan gjøres via systemene for digital bestilling eller QR-koder, akkurat som på kino.
Slike tiltak er vi beredt på å få til, men da må dere gå i dialog med næringen. Fortelle oss hva som skal til.
Nasjonale tiltak er en enkel og lite gjennomtenkt utvei. La byer og bydeler med god kontroll og lite smitte holde liv i bedriftene sine og gi et tryggere lokalsamfunn. Vurder heller lokale skjenkestopp ved store lokale utbrudd.
Eller se til Danmark, der har de klart å finne alternative løsninger. For eksempel at man ikke slipper nye gjester inn i lokalene etter midnatt, mens de som allerede er der kan bli til stengetid.
Hvis vi skal sikre arbeidsplassene i serveringsnæringen for fremtiden, må vi få forutsigbarhet og et snev av mulighet for å overleve.
Vi vil ha folka våre tilbake på jobb før det er for seint.
