De siste 15 årene har statens betaling til advokater som tar saker innen fri rettshjelp gått jevnt og trutt nedover.
Et eksempel fra et advokatkontor i Kristiansund beskriver godt hva slags situasjon det skaper i norske rettssaler:
Når en advokat tar oppdrag på vegne av en kommune i for eksempel en barnevernssak, får advokaten betalt 1.600 kroner timen pluss mva. Advokaten kan også fritt benytte seg av barnevernet til å forberede saken, nærmest som et slags sekretariat. Dette gir gode rammevilkår for advokaten som kan forberede seg godt til møtet med mor eller far til barnet i saken.
Store kontraster
Kontrasten er stor sammenlignet med advokaten som møter på vegne av et av familiemedlemmene. Denne advokaten har som regel fått beskjed fra fylkesmannen om å bruke et begrenset antall timer til å forberede saken og får betalt 965 kroner per time, som også skal dekke utgifter til kontor, sekretær mm.
Det er liten tvil om hvem av de to partene som får sin rettssikkerhet best ivaretatt – det er det offentlige og ikke borgeren.
Det samme er tilfellet i blant annet skattesaker, trygdesaker og i utlendingssaker.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Kvinner i distriktene
Det er ikke advokater med millioninntekt som tar fri rettshjelpsaker. Det er helt andre advokater med helt andre og mye lavere inntekter. Våre undersøkelser viser at den typiske fri rettshjelpsadvokat er en kvinne i distriktet.
Salæret til fri rettshjelp er heller ikke lønn, men en driftsinntekt til advokatkontoret. Advokaten sitter igjen med mellom 50–70 prosent av salæret etter at andre kostnader er trukket fra og før skatt.
Salærsatsen har ikke vært justert i tråd med vanlig lønnsvekst på 15 år og har dermed reelt sett gått ned. Dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsutviklingen skulle den fra nyttår ha vært på 1.222 kroner.
Etterslepet er med andre ord stort.
Statsbudsjettet
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen kostet på seg å legge på en femmer ekstra per time på advokatenes salær.
Det vil si – i statsbudsjettet var ikke forslaget om salær til fri rettshjelp en gang tatt med. Først etter at vi tok kontakt med Justisdepartementet fikk vi opplyst at økningen var på fem kroner, det vil si fem promille. For andre grupper er lønnsøkningen anslått til 3,25 prosent. Dersom den prosentsatsen også ble lagt til grunn for advokater som tar saker innen fri rettshjelp, skulle økningen i 2015 være på 31 kroner timen. Det er det vi nå ber politikerne om å gjøre, og både Venstre og Sp har varslet at de foreslår en økning.
Advokatforeningen inngikk i 1999 en avtale med Justisdepartementet om årlige drøftinger om regulering av salærsatsen. Avtalen ble inngått med Bondevik I regjeringen satt sammen av KrF, V og Sp, men har vært misligholdt fra statens side.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Svake grupper
Den sittende regjeringen har blitt kritisert for å nedprioritere de svakeste i samfunnet i årets statsbudsjett. Dette er enda et område som rammer de med færrest ressurser. Politikerne vedtar stadig mer komplisert lovverk som vanlige borgere må forholde seg til.
Men å vedta lover og paragrafer er ikke nok. De samme politikerne må også være villig til å bevilge de pengene som skal til for at rettstaten skal fungere.
Folks rettsikkerhet er verdt mer enn en femmer.
