Hopp til innhold
Analyse

Dette må til for å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo

Å kjøpe bolig alene i hovedstaden er for mange et uoverstigelig hinder.

Leilighetsbygg sentralt i Oslo

Å kjøpe egen bolig i Oslo, uten hjelp fra foreldrebanken, kan være svært krevende.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Du vet når du drømmer at du løper, men ikke kommer deg fremover?

Litt sånn kan det kanskje føles å stå ufrivillig utenfor boligmarkedet i Oslo akkurat nå. Et marked der barrieren for å komme inn stadig blir høyere, mens du selv står på stedet hvil.

På ett år har boligprisene i Oslo steget over 10 prosent. Prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet blir stadig dyrere. Skal man kjøpe bolig alene, uten hjelp fra foreldrebanken, er det for mange et uoverstigelig hinder.

La oss ta et eksempel:

  • Skal du i 2020 ha et rimelig antall boliger å velge mellom i Oslo, trenger du å kjøpe for omtrent 3,2 millioner kroner dersom du skal bli huseier, ifølge tall fra Eiendomsverdi
  • Du trenger 15 prosent av den summen i egenkapital, nærmere bestemt 480.000 kroner
  • Du må låne 2.720.000 kroner. Da må du minst tjene 544.000 kroner, fordi du ikke har lov til å låne mer enn fem ganger bruttoinntekten din
  • Har du studielån på noen hundre tusen teller det også med på din totale lånebyrde. Da må du må tjene enda mer for å få kjøpt boligen

Det betyr at du ikke kan tjene så veldig mye under den norske snittlønnen på 567.000 kroner dersom du skal klare det. Ikke minst krever det altså at du har greid å spare rundt en halv million kroner selv.

Har bare råd til å leie

For en stor gruppe som ønsker å bo og jobbe i Oslo, er det eneste alternativet å leie bolig mens man sparer opp nok egenkapital.

I mellomtiden risikerer man at boligmarkedet fortsetter rett opp, og at man aldri klarer å spare nok.

Forskjellen mellom de som allerede er inne i boligmarkedet, og de som er utenfor, har blitt spesielt synlig med koronapandemien.

Norges Bank har kuttet renten til null for å hjelpe norske bedrifter og husholdninger gjennom krisen. Det har ført til at alle som fortsatt er i jobb har fått mye mer å rutte med, som igjen har ført til økt låneopptak og huskjøp.

Rentevåpenet er altså så kraftfullt at det gir den privatøkonomiske situasjonen for mange av oss et skikkelig løft.

Betaler for familien oppe

La oss ta nok et eksempel:

  • Skal du leie en bolig alene i Oslo, må du regne med å betale kanskje 10.000 kroner i måneden – ofte mer dersom man ønsker høy standard og god beliggenhet
  • For det beløpet kunne man betjent rentene på et lån på nesten 6,7 millioner med dagens boliglånsrentenivå på 1,5 prosent

Det betyr at i mange boliger i og rundt Oslo, som for eksempel har en utleiedel i kjelleren, betaler personen i kjelleren omtrent hele rentekostnaden til familien i etasjen over.

Familien oppe bor «gratis», finansiert av personen i kjelleren – som på grunn av lav inntekt og manglende egenkapital ikke får låne nok til å kjøpe selv.

De som eier får mer

Familien i etasjen over har kanskje også vært så heldig at boligen deres har blitt 10 prosent mer verdt det siste året, som gjør at de kan refinansiere lånet – og kanskje pusse opp eller kjøpe seg en hytte.

For personen i kjelleren, som kanskje ønsker å eie bolig selv, har terskelen for å komme seg inn i markedet blitt enda høyere.

Avstanden øker

Eksempelet er selvfølgelig spesielt grelt fordi boliglånsrentene nå er ekstremt lave.

Likevel viser det hvordan rentekuttet også har økt avstanden mellom folk.

Og den avstanden kommer ikke til å bli spesielt mindre neste år. Vi kommer til å ha rekordlave renter også fremover, og ekspertene spår fortsatt boligprisvekst.

Står du utenfor boligmarkedet, og vil inn, er det bare å komme i gang med sparingen. Og helst finne deg en jobb der du tjener mer enn snittet.

For mange er det dessverre lettere sagt enn gjort.