Hopp til innhold
Analyse

Dette er Vestens økonomiske våpen mot Russland

Vesten tar i bruk tre økonomiske våpen for å paralysere og isolere Russland. Men ekspertene strides om hvor kraftfulle de er.

Folk står i kø for å ta ut dollar og euro fra en minibank i St. Petersburg i Russland, fredag 25. februar.

Russere tar ut dollar og euro før de økonomiske sanksjonene treffer.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP

Gjennom helgen har det kommet flere nyheter om økonomiske sanksjoner rettet mot Russland.

Lørdag ble USA, EU-kommisjonen, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og Canada enige om tre typer økonomiske sanksjoner.

Utestengt fra SWIFT

For det første blir flere russiske banker utestengt fra SWIFT-banksystemet.

SWIFT er et meldingssystem som finansinstitusjoner bruker for å snakke sammen. Når russiske banker stenges ute fra dette systemet, får de ikke gjort nødvendige overføringer med utlandet.

Det betyr igjen at de ikke får mottatt betaling for varene de eksporterer, og heller ikke kan betale for varer de trenger å importere. Det begrenser både myndighetenes aktiviteter, men også helt ordinær forretningsdrift.

Målet er blant annet å begrense Putins mulighet til å finansiere krigen.

Dette betyr imidlertid ikke at Russland forhindres i å gjøre noen betalinger. Noen peker på at Russland fortsatt kan bruke betalingssystemer via Kina eller kryptovaluta.

Og foreløpig stenges ikke alle banker ute. Aviser som Wall Street Journal peker på Europa skjermer energisektoren. Når man ikke utestenger alle banker, kan vestlige land fortsatt betale for russisk olje og gass. Dermed holder man liv i Russland største inntektskilde.

Beslutningen kan sees i sammenheng med energikrisen i Europa, med rekordhøye priser på både gass og elektrisitet. Å stanse all import av olje og gass fra Russland ville ført til enda høyere energipriser.

Analytiker Marius Gonsolt Hov i Handelsbanken peker i en analyse på at det foreløpig kan se ut til at man vil skjerme transaksjoner som omhandler energisektoren, nettopp for å forhindre en enda kraftigere akselerasjon av energiprisene.

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener det ser ut til at man skjermer energisektoren foreløpig.

Foto: Handelsbanken

Lammer sentralbanken

Den andre, viktige, økonomiske sanksjonen er fryse midlene til den russiske sentralbanken. Den russiske sentralbanken har ifølge Financial Times internasjonale reserver på rundt 630 milliarder dollar i verdens største valutaer.

Disse reservene kan nå bli ubrukelige, og ifølge EU-president Ursula von der Leyen er målet å stanse Putin fra å bruke av krigskassen sin.

Ifølge Gonsholt Hov er målet å påføre det russiske finanssystemet mest mulig skade, der man også gjør det umulig å støtte både valutaen og landets banker.

Stanser oligarkene

Den tredje økonomiske sanksjonen er å forsøke å hindre russiske oligarker fra å bruke sine finansielle eiendeler i vestlige markeder.

Oligarkene er en liten gruppe styrtrike menn, som er viktige støttespillere for president Putin. Russlands første president Boris Jeltsin solgte statens verdier billig til en håndfull kommunister gjennom auksjoner, som ble milliardærer.

Mange av disse har allerede tapt milliarder på børsen, og havner nå på svartelister i utlandet – som blant annet begrenser deres økonomiske plasseringer.

Les mer om hvor mye oligarkene har tapt her

Ifølge von der Leyen vil alle disse tiltakene skade Putins mulighet til å finansiere krigen, i tillegg til at de også vil få alvorlige konsekvenser for den russiske økonomien.

President i Europakommisjonen Ursula von der Leyen.

President i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, presenterte tiltak i helgen.

Foto: Olivier Hoslet / AP

Merker det allerede

Allerede nå ser man en del konsekvenser:

  • Moskva-børsen har falt kraftig og er stengt mandag
  • I Moskva er det lange køer ved minibankene for å ta ut kontanter før straffetiltakene slår inn
  • Den russiske styringsrenten ble satt opp til 20 prosent for at folk ikke skal tømme kontoene sine
  • Verdien av den russiske rubelen har falt kraftig

Foreløpig symbolsk

Også her hjemme har man kommet med sanksjoner.

På en pressekonferanse søndag sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at Finansdepartementet nå vil sende et brev til Norges Bank der de ber om at Oljefondets investeringer i Russland fryses.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum besøker Brattvåg på Sunnmøre.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ber Oljefondet trekke seg ut av Russland.

Foto: Trond Vestre / NRK

Ved nyttår hadde fondet investeringer verdt 25 milliarder i Russland. Det høres kanskje mye ut, men det utgjør faktisk bare rundt 0,2 prosent av alle investeringene til fondet.

Til sammenligning hadde oljefondet ved nyttår året før 5,6 prosent av investeringene sine i Tyskland, og over 40 prosent av investeringene sine i USA.

Årsrapporten for fondet og beholdningslisten for 2021 publiseres ikke før senere denne uken.

Så selv om det er oppsiktsvekkende at Finansdepartementet for første gang instruerer oljefondet på denne måten, viser tallene likevel hvor symbolsk nedsalget er.

Kan komme flere tiltak

Fremover kan det komme flere økonomiske tiltak, både norske og internasjonale – og mottiltak fra Russland. Dersom russisk gass inn i Europa stanses, vil man for eksempel se priser på gass man aldri har hatt før.

Mye av usikkerheten ligger i hvordan Russland nå vil svare.

For oss her hjemme betyr det i første omgang urolige finansmarkeder, der både Oslo Børs, den norske kronen og prisen på olje og gass kan få kraftige utslag.