Alle vet at oljealderen er over. Farvel til Petroleumsøkonomien. Blir det også farvel til verdens rikeste og lykkeligste land?
Heldigvis er vi nordmenn optimister og har alt startet jakten på nye muligheter. Derfor er digitalisering noe av det norsk næringsliv er mest opptatt av for tiden. Kunstig intelligens, big data og roboter er på full fart inn i alle næringer, og vil revolusjonere løsningene og forretningsmodellene som benyttes.
Dette har vi hørt om. Veldig bra. Men hva vil det bety for norsk økonomi? Kan digitaliseringen erstatte arbeidsplassene i Nordsjøen? Vel, smarte norske bedrifter vil skape nye løsninger og vinne markedsandeler med digital teknologi. Noen vil kunne flytte produksjon hjem fra lavkostland ved hjelp av robotisering. Kanskje vil noen norske selskaper lykkes internasjonalt med egne digitale tjenester.
Men det vil ikke være nok. Digitale tjenester kommer ikke til å erstatte petroleumsinntektene.
Global megatrend
Istedenfor må vi jakte nye muligheter der de største verdiene våre ligger – i våre enorme fornybare naturressurser. Og nettopp her foregår det nå en annen teknologirevolusjon: Bioteknologien. Den vil endre verden enda mer enn digitaliseringen. Ved bruk av den øyner vi nå mulighetene for å kurere alle sykdommer, eliminere sulten i verden, bringe miljøet i balanse, og produsere fornybar energi bærekraftig.
Alt dette kan bli mulig ved hjelp av den bioteknologiske verktøykassen. Den er proppfull av helt nye verktøy innen genetikk, molekylærbiologi, og biokjemi. Har du for eksempel hørt om CRISPR – den nye teknologien som kan klippe og lime i DNA som om det var tekst? Med den kan vi bl.a. endre genene våre så vi blir friske. Vi kan få frem husdyr og planter som gir sunn og bærekraftig mat. Vi kan programmere alger til å være levende fabrikker for verdifulle stoffer. Det foregår intens forskning på dette, også i Norge.
Bioteknologien er universelt anvendbar, og benyttes nå av flere og flere bedrifter. Selv om markedene er forskjellige, så kan den samme bioteknologien benyttes enten det handler om fisk, skog, mat eller medisiner. Dette minner om IT-industrien. Tradisjonelle skillelinjer i markedet brytes ned og selskapene entrer nye markeder. Treforedlingsindustri lager fiskefôr. Matprodusenter lager medisiner og drivstoff. Farmasøytiske selskaper lager tilsetningsstoffer til mat.
Denne utviklingen vil skape store verdier for mennesker og samfunn. Derfor er også potensialet for næringslivet enormt! Den globale økonomiske veksten som dette skaper kalles Bioøkonomien.
Naturgitte fortrinn
Men spør man folk i Norge hva Bioøkonomien er, så er det få som har svar. Det er rart, for her har jo nettopp Norge noen spesielt store muligheter:
- Vi har to tusen kilometer kyst og verdens mest attraktive havområder for fiskeri og havbruk. Vi har verdens mest avanserte marine industri. Når jordens befolkning vokser mot ni milliarder, kan Norge eksportere sjømat og oppdrettsteknologi som gir verden mat. Sunn og bærekraftig utnyttelse av havet krever dyp kunnskap om biologi.
- Norsk jordbruk produserer verdens reneste mat. I andre land er folk redde for å bli syke av den industrielle maten de spiser. Det er vi ikke i Norge. Med avansert teknologi kan også små norske gårder bli kostnadseffektive. Da vil et norsk flagg på merkelappen kunne bli et ettertraktet sunnhetsstempel i matvarebutikker verden over.
- Norsk skog er en enorm ressurs. Olje er fossile trær, så det man kan lage av olje kan man også lage av tømmer. Hvis man behersker biokjemi. Biodiesel, fiskefôr, og bioplast er eksempler på nye produkter fra skogen.
- Vi investerer stort i forskning på bioteknologi. Nesten fem milliarder kroner i året. Aller mest forsker vi innen medisin, og her er norske forskere i verdensklasse. Særlig er vi gode på kreftforskning, og flere lovende nye legemiddelselskaper er under utvikling. Dette kan utvides til flere områder, og vi ser nå starten på en ny norsk helsenæring som kan gi store eksportinntekter.
- The Life Science Cluster er et nettverk for biobaserte bedrifter. Blant våre 75 medlemmer har vi allerede 20 startups som utvikler ny bioteknologi. En ny generasjon biogründere er på vei!
En bioøkonomi-nasjon
Man kan kanskje tro at disse vekstmulighetene er uavhengige av hverandre slik de tradisjonelt har vært. Men med den nye bioteknologien konvergerer alt og blir ett stort bioøkonomimarked.
NHOs Bioøkonomipanel har anslått at Bioøkonomien i Norge kan gi en omsetning på 1000 milliarder kroner i 2050. Norsk Institutt for Bioøkonomi gir et tilsvarende anslag. Til sammenligning eksporterte Norge olje og gass for 442 milliarder i 2017.
Så ja – selvsagt skal vi være med på digitaliseringen, men i Norge vil Bioøkonomien bli mye viktigere. Det er her vi må satse. I utdanning og forskning. Og med investeringer i alt som kan gi vekst i gamle og nye bedrifter.
