Derfor sier vi nei

Liten effekt, høy pris og krevende prioriteringer er bakgrunnen for at vi sier nei til nye kreftmedisiner, skriver helsedirektør Bjørn Guldvog.

Kreftmedisin

«Helsedirektoratets vurdering er at effekten av kreftmedisinene ipilimumab og abirateron ikke står i et rimelig forhold til den høye prisen,» skriver helsedirektør Bjørn Gulvog.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
Kronikkvignett Ytring

Det siste året har det vært stor medieoppmerksomhet om det nye og svært kostbare legemiddelet ipilimumab, mot alvorlig, langt kommet føflekkreft. Legemiddelet er lovende, men for de fleste pasienter er effekten begrenset. Det er ikke vist at legemiddelet kan helbrede pasienter.

Også mot prostatakreft er det kommet et nytt, lovende og kostbart legemiddel, nemlig abirateron. Medikamentet gir noen måneder forlenget levetid, men det er ikke vist at medikamentet kan helbrede pasientene.

Lange drøftinger

Helsedirektoratet har besluttet at ipilimumab og abirateron ikke skal tas inn i nasjonale retningslinjer for kreftbehandling. Det betyr at disse legemidlene ikke vil inngå i standardbehandling ved norske sykehus.

LES OGSÅ: Får ikke livsforlengende medisin

Beslutningen er et resultat av lange og grundige drøftinger. Helsedirektoratets ekspertgruppe for kreftlegemidler har diskutert bruken av dem i flere møter og lyttet til krefteksperter som har lagt fram de nyeste forskningsresultatene. Det har også vært møter med produsenten av legemiddelet mot føflekkreft.

Kostnadene for å behandle én pasient er om lag 880.000 kroner.

Bjørn Guldvog, Helsedirektør

Statens legemiddelverk har gått gjennom dokumentasjon om både effekt, bivirkninger og kostnader for begge legemidlene. De regionale helseforetakene, som også er konsultert, påpeker at dersom legemidlene innføres som standardbehandling, må pengene tas fra annen pasientbehandling.

Bare én av ti lever lenger

Når Helsedirektoratet sier nei til å ta ipilimumab inn i retningslinjene, er det fordi medikamentet har begrenset effekt. De fleste pasienter får forlenget livet med to til seks måneder. Bare én av ti får forlenget livet med to år eller mer.

Noen av disse vil kunne leve enda noen år. Men det er også pasienter som ikke blir bedre av medikamentet. Vi vet dessverre lite om hvilke pasienter som får god effekt av ipilimumab: Sykehusene må behandle ti pasienter for å oppnå god effekt hos én.

Høy pris

Produsenten av ipilimumab har gitt legemiddelet en høy pris. Det fører til at totalkostnaden for å oppnå god effekt hos noen få pasienter blir svært høy. Kostnadene for å behandle én pasient er om lag 880.000 kroner.

Dersom vi regner om kostnadene til kostnader per vunnet leveår og i tillegg tar hensyn til at pasientens livskvalitet blir bedre, har Statens Legemiddelverk anslått at kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår vil være omlag en million kroner. Begge disse kostnadstallene er uten eventuelle rabatter.

LES OGSÅ: - Bør bli tillatt

Legemiddelet abirateron mot prostatakreft er priset enda høyere, og langtidseffekten er mindre enn for ipilimumab.

Begrensede ressurser

Da Helsedirektoratets ekspertgruppe i januar anbefalte at både ipilimumab og abirateron skulle inngå i standardbehandling ved norske sykehus, var det uten å ha vurdert kostnadene ved behandlingene. Helsedirektoratet må som normerende helsemyndighet, foreta overordnede helsemessige og samfunnsmessige vurderinger.

Helsetjenesten har ikke ubegrensede ressurser. Derfor er det nødvendig å si nei til behandling som ikke har tilstrekkelig god effekt.

Bjørn Guldvog, Helsedirektør

Det betyr blant annet at vi må vurdere forholdet mellom nytte og kostnad. Helsetjenesten har ikke ubegrensede ressurser. Derfor er det nødvendig å si nei til behandling som ikke har tilstrekkelig god effekt og ja til behandling som har god effekt.

Dette handler om rettferdighet for alle pasienter og riktig bruk av fellesskapets ressurser. I årene framover vil det komme mange nye legemidler på markedet, og vi vil da måtte foreta de samme overordnede overveielsene.

Krevende prioriteringer

Prioriteringsbeslutninger er alltid krevende, og de må være basert på gode og gjennomtenkte vurderinger. I Norge har vi hatt en lang debatt og to offentlige utredninger om prioriteringer. Dette har resultert i tre vilkår for prioritering: Sykdommens alvorlighet, den dokumenterte effekten av behandlingen og et krav om rimelig forhold mellom effekt og kostnader.

LES OGSÅ: - Hver eneste time teller

Helsedirektoratets vurdering er at effekten av ipilimumab og abirateron ikke står i et rimelig forhold til den høye prisen som er satt på medikamentene. Det betyr også at vi vil hindre at konsekvensene for annen behandling og andre pasientgrupper blir for store.

Forhandlinger førte ikke fram

Helsedirektoratet mener det er behov for mer kunnskap om ipilimumab, også for å bruke medisinen i klinisk utprøvende behandling. De siste ukene har Helsedirektoratet vært i dialog med produsenten for å forsøke å få til en løsning der helsetjenesten og produsenten deler på kostnadene for slik behandling, men vi har ikke klart å bli enige.

Helsedirektoratets vurdering er at effekten av ipilimumab og abirateron ikke står i et rimelig forhold til den høye prisen.

Bjørn Guldvog, Helsedirektør

Det har også vært forhandlinger mellom helsemyndighetene og produsenten av Ipilimumab med sikte på å redusere prisen som må betales for legemiddelet. Disse forhandlingene har heller ikke ført fram.

Det pågår kliniske studier av ipilimumab flere steder i verden. I månedene og årene fremover vil Helsedirektoratet i samarbeid med helsetjenesten følge med på forskningen og vurdere fortløpende om det er grunnlag for å vurdere ipilimumab og abirateron på nytt.