Regjeringen vil ta fra oss gård, grunn og inntektsgrunnlaget, til tross for at et bredt flertall på Stortinget har vedtatt det motsatte. Det kan ikke være lov å behandle norske familier, næringsdrivende og bønder på den måten.
Januar 2017 vedtok Stortinget en bærekraftig fremtid for pelsdyrnæringen. Vedtaket satte et punktum for en meget grundig og flere år lang behandling, med blant annet et regjeringsoppnevnt utvalg, en offentlig utredning, stortingsdebatt og stortingsvedtak. Selve formålet med den usedvanlige møysommelige prosessen var å «bidra til forutsigbarhet» for næringen.
Ofret i politisk hestehandel
Det var derfor ikke rart at vi var mange pelsdyrbønder som høsten 2017 stemte på Høyre og Fremskrittspartiet. De sto både i partiprogrammene og retorikken stødig for å videreføre familietradisjoner og inntektsgrunnlaget til nye generasjoner, så lenge dyrevelferden fortsatte å være i verdensklasse.
Januar 2018, noen måneder etter valget og ett år etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for videreføring, satte plutselig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre en ti år lang og åpen prosess til side. Jeløya-plattformen gikk sjokkerende inn for å forby hele næringen. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke endret standpunkt, men ofrer 500 arbeidsplasser og 350 millioner kroner i årlige eksportinntekter i ren politisk hestehandel.
Vi fikk livsgrunnlaget vårt revet bort under oss, uten engang å få komme til orde i saken. Det fikk heller ikke Stortinget, Mattilsynet, bondeorganisasjonene eller noen andre.
Ulovlig vedtak
Grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet har vært krystallklar: Det regjeringen har gjort er i strid med Grunnlovens § 110. Han mener at norske pelsdyrbønder gjennom den grundige prosessen som førte frem til vedtaket i 2017 fikk en berettiget forventning om å få kunne fortsette næringen sin.
Det var jo også på bakgrunn av dette vedtaket at mange la planer og satte i gang med større investeringer på gårdene sine. Flere av oss investerte hundretusenvis av kroner mellom stortingsvedtaket og hestehandelen. Det skaltes og valtes med både oss og livene våre.
Vi er fem bønder som nå har gått til sak mot staten for å stoppe uretten vi er blitt utsatt for av den norske regjeringen. Vi finner oss ikke i at levebrødet blir tatt fra oss uten grunn.
Kan ramme flere næringer
Vår sak er viktig for flere enn oss som er direkte involvert i søksmålet. Vi går til kamp for alle pelsdyrbønder, tidligere som fremtidige. Dette handler også om alt annet næringsliv i Norge. Om regjeringen kan legge ned en næring som ikke skader hverken samfunnet eller andre, hva vil det bety for forutsigbarheten for andre?
Hva om Venstre og Dyrevernalliansen neste gang sier at det er kylling- eller grisebønder de har noe mot, uavhengig av hva Mattilsynet eller andre sier? Det går rett og slett ikke an å skalte og valte med næringsliv og generasjonsverdier slik.
De ti siste årene har pelsdyrbøndene bidratt med rundt 5 milliarder i eksportinntekter, i et landbruk som ellers mottar store overføringer fra staten. Pelsdyrnæringen har blitt kunnskapsbasert og digitalisert. Nå står en ny generasjon unge bønder klare, med en profesjonalitet som ikke står tilbake for noen annen gren av landbruket – hverken her hjemme eller internasjonalt.
Verdens beste pelsindustri
Vi som står igjen i pelsdyrnæringen i Norge i dag, er verdens beste pelsdyrbønder. Useriøse aktører er for lengst kastet ut. Vi har det strengeste kontrollregimet og de laveste skadetallene av samtlige dyrehold. Vi kan bevise at dyra våre har det bra.
Selv Trine Skei Grande skrøt av det hun så da hun var på gårdsbesøk for noen år siden.
Det er ikke lovhjemmel for å innføre et næringsforbud mot den beste i klassen. Det er definitivt ikke god dyrevelferd å gi produksjonen til land som ikke kan sammenlignes med det høye nivået vårt.
Vi finner oss ikke i den behandlingen norske pelsdyrbønder er blitt utsatt for av såkalte dyrevernsaktivister og politikere. De skalter og valter med oss, som om vårt bidrag til samfunnet og Distrikts-Norge ikke betyr noe som helst.
Usikker framtid
Norske pelsdyrbønder har allerede fått merket den politiske hestehandelen på kroppen til tross for at Stortinget ikke har vedtatt avvikling av jobbene våre.
Bankene har strupet igjen pengesekken, i frykt for at et forbud skal påføre dem tap. Mange bønder opplever at det er vanskelig å få driftskreditt og lån til investeringer i enda bedre dyrevelferd. Andre bønder opplever at eiendomsverdien deres er halvert som følge av Jeløya-plattformen. Investeringer er i praksis gjort verdiløse over natten.
Vi trodde på politikerne som sa at det er viktig med stabile og langsiktige rammevilkår for næringslivet. Vi trodde at det norske systemet beskyttet enkeltpersoner og næringer mot urettferdig og tilfeldig rasering.
Nå er det opp til domstolene å bestemme om vi tok feil.