NRK Meny
Kronikk

Derfor må Høyblokka få stå

Høyblokka er historien om Norge, og bør stå i front i et nytt regjeringskvartal der alle departementer er samlet i et historisk byrom.

Høyblokka Fiskeren

Picassos verk «Fiskerne» på utsiden av Y-blokka er kanskje kjent for de fleste. Men verdenskunstneren leverte også skisser til fire utsmykninger inne i Høyblokka. Disse er er i sannhet skjulte skatter, skriver riksantikvar Jørn Holme.

Foto: Siri Wolland

Høyblokka i Regjeringskvartalet er et av nasjonens viktigste symbolbygg. Som et utropstegn står den som et monument over den moderne velferdsstaten etter andre verdenskrig. Bygget er også et av de viktigste monumentale uttrykk for modernismens gjennombrudd i Norge, arkitektonisk og kunstnerisk.

Byggets verneverdi og symbolverdi er ikke mindre i dag enn før 22. juli 2011 og det som var et direkte angrep på staten og det politiske systemet i Norge. De tekniske undersøkelsene etter terroranslaget viser at bygningskonstruksjonen ikke er avgjørende skadet og at den integrerte kunsten fortsatt er intakt.

Verneplan

Ta terroren rammet for snart to år siden, var Høyblokka i ferd med å bli fredet. En kongelig resolusjon fra 2006 stiller krav om at alle departementer skal utarbeide landsverneplaner for sine kulturhistorisk viktige eiendommer. Før 22. juli 2011 samarbeidet derfor Statsbygg med Riksantikvaren om en verneplan for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokka og Y-blokka fredes – med alle betongutsmykningene. Dette arbeidet ble stilt i bero etter terroranslaget.

Før 22. juli 2011 samarbeidet Statsbygg med Riksantikvaren om en verneplan for Regjeringskvartalet.

Jørn Holme, riksantikvar

Både Høyblokka, som sto ferdig i 1958, og Y-blokka fra 1969 ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Viksjøs planer for Regjeringskvartalet hadde tydelige internasjonale referanser. Inspirert av Le Corbusier løftet han Høyblokka opp på søyler, og laget et skulpturelt utformet oppbygg på taket. Sammenstillingen av den høye, skiveformede kontorblokken og den lave, mer organisk formete, bygningen like ved, kan på mange måter minne om FNs hovedkvarter i New York.

Viste nye kunstidealer

Betong var et naturlig materialvalg, men behandlingen av den var ny og fikk navnet naturbetong. Betongtypen med elvegrus i overflaten ble et varemerke for Viksjø. Den ble også tatt i bruk av andre i et slikt omfang at det er vanskelig i dag å forestille seg hvor epokegjørende dette var på 1950-tallet.

Y-blokka og Høyblokka ble begge effektive kontorbygg som viste nye idealer om kunstens plass i det offentlige rom. Arkitektur og billedkunst ble så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uatskillelige. Utsmykningene i naturbetong var radikale, og ble utført av Inger Sitter, Carl Nesjar, Odd Tandberg, Tore Haaland og Kai Fjell, alle blant samtidens fremste norske kunstnere.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Pablo Picasso

I tillegg til de norske kunstnerne ble Pablo Picasso invitert til å delta. Arkitekt Viksjø og kunstner Nesjar stod selv bak invitasjonen. Picasso ble svært fascinert av naturbetongen, og bidro med nye og unike motiver. Picassos skisser til Regjeringskvartalet ble overført til betong av Carl Nesjar. Deres samarbeid ble også utgangspunktet for Picassos offentlige monumentalkunst i andre byer, som Barcelona, New York, Stockholm, Paris og Jerusalem.

Picasso ble svært fascinert av naturbetongen, og bidro med nye og unike motiver.

Jørn Holme, riksantikvar

Kunsten i Regjeringskvartalet i Oslo var Picassos første bidrag i betong til det 20. århundres internasjonale kunst- og arkitekturkunsthistorie. Arbeidene er i så måte svært viktig når verdenskunstnerens senere arbeider skal oppsummeres. Mange vil nok anse disse utsmykningene blant de største kunstverkene vi har i Norge.

Picassos verk «Fiskerne» på utsiden av Y-blokka og Viksjøs piktogrammer på utsiden av Høyblokka er kanskje kjent for de fleste. Men Picasso leverte til sammen fem skisser til utsmykningene i Høyblokka. Fire av disse, sammen med de norske kunstnernes bidrag, befinner seg inne i Høyblokka. De færreste har fått oppleve disse verkene med egne øyne. De er i sannhet skjulte skatter.

Betong for fremtiden

I løpet av de 50 årene som er gått etter byggets ferdigstilling har Høyblokka gått fra å være bejublet til å bli forbannet, for så igjen å skape begeistring blant dagens arkitekter.

De som arbeider med betongoverflater lar seg fascinere av arkitekt Viksjøs nyskapende naturbetongkonstruksjoner. Den runde elvegrusen spiller i ulike nyanser på fasaden og kunsten tegner seg i møtet mellom polert og knudret overflate. Alle detaljer er presist definert. I Høyblokka og Y-blokka ble stor kunst muliggjort med få virkemidler.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Historisk byrom

Da Høyblokka reiste seg på 1950-tallet, var det på bekostning av et av de fremste bygningsmiljøene fra det tidlige 1800-tallet i Norge, det såkalte Empirekvartalet. Debatten om vern versus nybygg ble en av de store kampsakene innen byutviklingsdebatten den gang. Lindealléen fram til Høyblokkas hovedinngang står fortsatt igjen som et tydelig spor etter Empirekvartalet og minner om et historisk forløp.

Riksantikvaren har gjort en studie som viser at det er fullt mulig å verne både Høyblokka og Y-blokka, samtidig som man bygger et nytt regjeringskvartal i samme område.

Jørn Holme, riksantikvar

Med Empirekvartalet forsvant i sin tid et viktig avtrykk av nasjonens og statens nyere historie. Nå står vi igjen i en situasjon der vi må velge hva vi skal ta med videre.

Stort og sikkert

Et nytt regjeringskvartal skal både være sikkert og romme adskilling flere tusen kvadratmeter enn det gjør i dag. Vernehensyn må alltid vurderes opp mot samfunns- og, i dette tilfellet, sikkerhetsmessige hensyn. Derfor har Riksantikvaren også gjort en studie som viser at det er fullt mulig å verne både Høyblokka og Y-blokka, samtidig som man bygger et nytt regjeringskvartal i samme område.

I mulighetsstudien brukes Grubbegata til å gi området stort nok volum til den bygningsmassen et nytt og moderne regjeringskvartal trenger. Et regjeringskvartal som er stort nok til å romme alle departement, samlet på ett sted. Høyblokka blir stående i front og Y-blokka bevares – uten at den nødvendigvis brukes til regjeringsformål. Studien tar også hensyn til at sikkerheten ivaretas, samtidig som man foran Høyblokka gir plass for at befolkning og tilreisende kan få oppleve et historisk viktig byrom.

Riksantikvaren ønsker at Høyblokka og Y-blokka også i fremtiden skal utgjøre en viktig del av hovedstadens og Norges identitet. Gitt politisk vilje og fremsynte byutviklere vil vi kunne få et regjeringskvartal som både er stort, sikkert og som hegner om hele nasjonens historie.