Julen er høytiden for ny teknologi. De nye myke pakkene er Spotify- og Netflix-abonnement, og teknologientusiaster i alle aldre ønsker seg den nyeste hardwaren. Mange eldre har omfavnet den digitale tidsalderen, og skaffer iPad for å være på Skype med familien.
Men noen har falt utenfor.
Digitalt utenforskap må være høyt på agendaen når regjeringspartiene og KrF etter planen møtes til regjeringsforhandlinger på nyåret. Ifølge SSB er det over 400.000 mennesker i Norge som føler seg utenfor teknologiutviklingen. Fordi så mange av oss er digitale, blir også den digitale utestengelsen større.
Offentlig digitalisering
Problemet deler vi med våre nordiske naboer. Dette handler ikke bare om eldre mennesker. Faktisk har 820.000 svake IKT-ferdigheter, ifølge SSB. Skillet mellom yngre og eldre er likevel tydelig: I Norge har fire av ti mellom 75 og 79 år ikke brukt internett, og situasjonen er omtrent identisk i Sverige.
I de nordiske landene handler digitalt utenforskap ikke om tilgangen til internett, men om kompetansen til å bruke digitale verktøy. Mangelen på digitale ferdigheter og kunnskap er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem. Når stadig flere offentlige tjenester blir digitale, får utenforskapet store konsekvenser.
Vi kjenner antakelig alle noen som bryter BankIDs vilkår, ved å la andre få tilgang til kodebrikken. Det er tross alt mye enklere at en datter sjekker status på pensjonsutbetalingen, enn å stå i telefonkø hos NAV.
Et velferdsproblem
Selv om det kanskje oppleves utenkelig blir ikke-digitale eldre eksponert for svindel. Mange går også glipp av viktige deler av den demokratiske samtalen. Stadig mer nyheter lages og deles for og på digitale plattformer. Fake news er et problem i den digitale verden. No news er verre.
Folk går også glipp av muligheter som kan gjøre livet bedre. Teknologi kan gjøre det lettere for eldre å mestre en sviktende helse, holde kontakt med andre og være selvstendige. En digital senior kan få elektroniske dørlåser, medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, videosamtaler og forbedrede varslingssystemer.
Digitale hjelpemidler kan være forskjellen på å kunne bo hjemme og å trenge sykehjem, å være ensom og å ha et nettverk. Livet kan bli både lengre og lykkeligere for de digitale. Foreløpig er det imidlertid opp til hver enkelt og deres familier å lykkes.
Behov for opplæring
Barn og barnebarn har de beste intensjoner når de gir et nettbrett i julegave så besteforeldre kan ta del i teknologiens fordeler. De skjønner at de eldre trenger hjelp med de nye verktøyene, og hjelper ofte villig til.
Men for dem som sliter med å forstå den digitale logikken indikerer forskningen at barnebarnas hjelp ikke alltid er nok – selv om de er aldri så tålmodige og omsorgsfulle. Gapet i kompetanse er for stort. Kurs med individuell oppfølging, repetisjon og opplæring, der eldre tør stille de dumme spørsmålene, er nøkkelord ifølge forskerne.
Markedet er i ferd med å forstå problemet. Stadig flere utvikler produkter spesielt tilpasset den eldre målgruppen. Et eksempel er kommunikasjonsverktøyet KOMP, laget av det norske oppstartsselskapet No Isolation, som lar digitale barn og barnebarn dele bilder og meldinger, og gjennomføre videosamtaler med sine analoge besteforeldre.
En offentlig oppgave
Et annet eksempel er DnB, som i januar varslet at de forlater strategien om å få alle kunder over på digitale tjenester. Nå skal de opprettholde og forbedre analoge tjenester til den lille gruppen som trenger det. Digitaliseringen av samfunnet handler også om å forstå og akseptere at det alltid vil eksistere en ikke-digital gruppe.
Dette er ikke bare eldre, men også mennesker med funksjonsutfordringer eller som av andre årsaker vil forbli analoge. Satsingen på digitalisering kan ikke føre til at noen blir liggende igjen i grøftekanten.
Fordi utfordringene med digitalisering er et samfunnsproblem, må samfunnet komme med løsningene. Dels handler det om å utvikle og gjøre tilgjengelig produkter som er særlig tilpasset de ikke-digitale. Dels handler det om at det offentlige må ta ansvar for opplæring og støtte, slik at flest mulig kan mestre de grunnleggende verktøyene.
Et politisk ansvar
I sum handler det om at myndighetene må legge en samlet strategi for å hindre det digitale utenforskapet. Regjeringsplattformen nevner digitalisering 22 ganger, men ingen av punktene handler om utenforskapet.
I slutten av september lanserte KrF sine politiske prioriteringer under tittelen «sammen for et varmere samfunn». De beskriver flere tiltak for å hindre at grupper av befolkningen faller utenfor. Et seniorvennlig samfunn er et av hovedpunktene. Det er derfor grunn til å oppfordre partiet til å sette arbeidet mot digitalt utenforskap høyt i regjeringsforhandlingene på nyåret.
Den nye regjeringsplattformen må i likhet med den gamle gi ambisiøs politikk for digitaliseringen av samfunnet – og samtidig troverdige svar på hvordan regjeringen skal redusere det digitale utenforskapet.
Da kan besteforeldrene ta imot både harde og myke pakker med en trygghet om at det bringer dem tettere på samfunnets fellesskap – ikke lenger vekk.
