Hopp til innhold
Kronikk

De sosiale medienes tyranni

Ytre høyre vinner de unge på TikTok, og gjør den politiske debatten personfiksert, splittende og banal.

kommer

Mange er bekymret for hvordan sosiale medier påvirker psyken til de unge, men hvordan sosiale medier påvirker politikken er vel så, om ikke mer, bekymringsverdig, skriver kronikkforfatteren. Bildene er fra TikTok og viser, fra venstre: franske Jordan Bardella, kronprins i Nasjonal Samling, tyske Maximilian Krah fra Alternative für Deutschland og lederen for polske Konfederacja, Sławomir Mentzen.

Foto: Skjermbilder fra TikTok

Sosiale medier har fått en viktig rolle i hvordan politikk formidles, og i mange land er det først og fremst ytterliggående politikere som tjener på det. Dette byr på store utfordringer.

TikTok har fått en særstilling. Appen har blitt svært stor blant unge brukere og har også blitt viktig for mange politikere.

Stadig flere politikere tar i bruk appen. Selv om det er mange betenkeligheter med å bruke TikTok, ser politikere og partier seg nødt til å være til stede på appen for å møte unge velgere.

«Algoritmene favoriserer mer spisse og mindre moderate budskap»

Tall fra det finske valget viser at TikTok spilte en helt avgjørende rolle for hvordan de yngste velgerne fikk servert politisk innhold.

Blant førstegangsvelgerne fortalte 70 prosent at de hadde sett politisk reklame på TikTok. Blant dem som stemte på det høyrepopulistiske partiet Sannfinnene, som ble størst blant de yngste velgerne, oppga 62 prosent at TikTok spilte en avgjørende rolle for at de stemte på partiet.

Appen ser også ut til å bli svært viktig i det kommende Europaparlamentsvalget i juni. For politikere som motvillig bruker appen, blir det damned if you do, damned if you don´t.

Utfordringene står i kø

Den første utfordringen er hva som faktisk serveres av innhold på de ulike appene. Det de unge blir vist, er i all hovedsak lettbeint og polariserende innhold, ofte med stor vekt på identitetspolitikk.

Innholdet sauses også sammen med en god dose folkelighet. Det er med andre ord fordekt kulturkrig som slår an på sosiale medier, samtidig som de forskjellige appene også gjør politikken mer personfiksert.

«Algoritmene favoriserer mer spisse og mindre moderate budskap»

Ifølge Politico er det politikere fra de to partigruppene ID (ytre høyre) og The Left (ytre venstre) som har flest følgere og likerklikk på TikTok. Det er gjerne politikere på ytre høyre som slår an med innholdet sitt:

Frankrike

Franske Jordan Bardella, som er kronprins i Marine Le Pens parti Nasjonal Samling, er landets mest populære politiker på TikTok.

Videoene han legger ut, går stort sett ut på at han spiller videospill eller skåler i øl og vin med tilhengerne sine, der han leverer spisse identitetspolitiske budskap. Halvparten av videoene hans er blottet for politisk innhold.

Polen

Lederen av det ytterliggående partiet på den polske høyresiden Konfederacja, Sławomir Mentzen, er landets mest populære politiker på TikTok. Partiet er langt mer populære blant unge enn i den øvrige befolkningen.

Et av varemerkene hans er å drikke øl.

Sławomir Mentzen

Partileder Sławomir Mentzen

Foto: Skjermbilde fra Instagram

Etter at en video dukket opp av ham, der han sjanglet beruset rundt på gaten, økte populariteten hans på appen. Neste morgen la han ut en video der han sa at han hadde hatt en «blackout», men likevel sto opp og jobbet. «Det er ansvar», sa han selv.

Tyskland

Tyske Maximilian Krah, fra Alternative für Deutschland, var Tysklands mest populære politiker på TikTok. Videoene hans har korte, spissede budskap, som ofte handlet om å promotere tradisjonelle kjønnsroller og verdier.

Han har også hyllet Talibans kamp mot homofile i Afghanistan. Etter en rekke brudd på TikToks retningslinjer, og anklager om at han har spredd konspirasjonsteorier, har TikTok begrenset synligheten til Krah på appen i de neste 90 dagene.

«Algoritmer gir kvinner og menn vidt forskjellig innhold»

Ytterliggående vinner

Uten et forbud mot TikTok, er det opp til moderate og ansvarlige aktører å sørge for at ikke appen blir et informasjons- og idévakuum. Erfaringen fra andre land viser at det fort kan bli de ytterliggående som bruker appen som egen lekegrind. Dermed er det deres innhold de unge eksponeres for.

En annen utfordring er en økende generasjonskløft i hvor ulike aldersgrupper henter informasjon og nyheter fra, i tillegg til at de får forskjellig politisk innhold servert.

I Vesten er det et stort sprik i hvor ulike aldersgrupper får nyhetene sine fra. Unge får stort sett nyhetene sine fra sosiale medier, mens jo eldre man blir, desto vanligere er det å få nyhetene sine fra tradisjonelle redaktørstyrte medier. Det er også et økende antall unge som ikke får med seg nyheter i det hele tatt.

Også i Norge oppgir de aller yngste oppgir sosiale medier som deres primære kilde til nyheter. Konsekvensen er at det kan danne seg ulike verdenssyn.

«Det de unge blir vist, er i all hovedsak lettbeint og polariserende»

En tredje utfordring er algoritmenes tyranni. Et mye omtalt fenomen er den økende kjønnspolariseringen mellom unge menn og kvinner. Unge kvinner blir stadig mer liberale, unge menn blir samtidig stadig mer konservative.

De sosiale mediene bidrar til å forsterke dette. Algoritmer gir kvinner og menn vidt forskjellig innhold, og dermed forskjellige fremstillinger av samme fenomen, eller rett og slett ved at polariserende innhold bidrar til å bygge motsetninger mellom kjønn.

Den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt har skrevet om hvordan sosiale medier og tilgang på internett døgnet rundt, påvirker barn og unge negativt. Han er særlig bekymret for at de unge er overbeskyttet i den virkelige verden, samtidig som de får for lite beskyttelse i den digitale.

Mange er bekymret for hvordan sosiale medier påvirker psyken til de unge, men hvordan sosiale medier påvirker politikken er vel så, om ikke mer, bekymringsverdig.

De sosiale mediene er i ferd med å gi oss politisk formidling som er mer personfiksert, mer identitetspolitisk og mer banal. Samtidig favoriserer algoritmene mer spisse og mindre moderate budskap.

I Norge kan vi prise oss lykkelige for at det ikke er ytterliggående politikere som dominerer på sosiale medier. Men vi er ikke immune mot et spissere digitalt ordskifte.