Hopp til innhold
Kronikk

Dårlig norsk truer pasientene

For å ivareta pasientsikkerheten og sikre likeverdige helsetjenester, må helsemyndighetene innføre felles språkkrav.

Sykehjem

Norge er eneste landet i Norden som i dag ikke stiller språkkrav ved søknad om autorisasjon for helsepersonell som er utdannet utenfor EU-/EØS området, skriver kronikkforfatter. Illustrasjonsfoto.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Helsemyndighetene stiller ikke språkkrav når de gir autorisasjon til utenlandsk helsepersonell. Det er arbeidsgiver selv som bestemmer hvor nivået skal ligge. For å ivareta pasientsikkerheten og sikre likeverdige helsetjenester, må det innføres felles språkkrav.

Før jul sendte helseminister Bent Høie ut et nytt lovforslag om autorisasjonsordningen for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS-området. Der foreslås det språkkrav knyttet til autorisasjon. Dessverre er det ikke slik at språk kun er viktig for de som er utdannet utenfor EU/EØS-området.

Ansatte på sykehjem skal kommunisere godt med pasienter, pårørende, kolleger og sykehus. I dag er det opp til arbeidsgiver selv å vurdere språkkompetansen til sine ansatte. Norge er eneste landet i Norden som i dag ikke stiller språkkrav ved søknad om autorisasjon for helsepersonell som er utdannet utenfor EU-/EØS området. For de som kommer fra land i EU/EØS stilles ikke språkkrav på grunn av hensynet til prinsippet om fri flyt av arbeidskraft.

SE OGSÅ: Dagsrevyen om dårlige norskkunnskaper

Mer enn 40 prosent fremmedspråklige

Mer enn 40 prosent av Sykehjemsetaten i Oslo kommunes egne 6500 ansatte er fremmedspråklige. De fleste behersker norsk godt, men en del har ikke gode nok norskkunnskaper. Det språklige mangfoldet er en ressurs, men det norske språket må alle ansatte beherske.

Mange tror at språknivået holder seg stabilt eller blir bedre når man er i jobb. Det gjelder ikke alle.

Pasienter som i dag behandles på norske sykehjem har dårligere helse enn tidligere. De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig når de blir syke. I dag kan eldre bo hjemme med hjelp av hjemmetjenester, nye hjelpemidler og tilpassede boligtilbud. Derfor er dagens «typiske langtidspasient» på sykehjem i Oslo i snitt 85 år, har 7 diagnoser, bruker 7 legemidler, 82 prosent er demente og flere enn før trenger behandlingshjelpemidler. Denne utviklingen vil forsterkes ytterligere i tiden framover og kravene til ansattes kompetanse øker.

Store problemer

NRK og Sykepleierforbundets undersøkelse viser at det er store problemer med språk og pasientsikkerhet på norske sykehjem og sykehus. Oslosykehjemmenes egne avviksrapporteringer, samt klager fra pasienter og pårørende bekrefter dette.

I Oslo stiller vi språkkrav til alle ansatte uavhengig av bakgrunn og hvor de er utdannet. Alle som jobber som lege, sykepleier eller har lederoppgaver på Oslos sykehjem, skal minimum ha norskferdigheter lik nivå C1 på det felles europeiske rammeverket for språk, dvs Bergenstesten – godt bestått. Det er det samme kravet som i Sverige. For helsefagarbeidere er språkkravene lavere.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

I 2009 startet Sykehjemsetaten et systematisk arbeid med å kartlegge ansattes norskkompetanse. Det viste seg at det var stor variasjon i språkferdighetene. Derfor har nærmere 400 ansatte fra ulike yrkesgrupper i etaten gjennomgått språkopplæring fram til i dag. Kompetansehevingen skjer systematisk gjennom kartlegginger av ansatte med svake norskkunnskaper. De som ikke oppfyller kravene, gjennomfører tilrettelagt språkopplæring og testes i etterkant for å dokumentere at språket er på riktig nivå for deres stilling.

For pasientene hjelper det ikke at ansattes norskkunnskaper var gode før, hvis de i dag er for dårlige til å sikre pasientene forsvarlig behandling.

Hele kompetansehevingsprosessen er utført av skolerte lærere ved Folkeuniversitetet og Voksenopplæringen i Oslo. Opplæringen gjennomføres i arbeidstiden og er gratis for ansatte. Kompetansehevingen i norsk har blitt tatt svært godt i mot. Ansatte har hevet sitt nivå, fått dokumentasjon på ferdighetene og mange har i ettertid videreutdannet seg.

Språket svekkes over tid

Vår erfaring viser at språkkompetansen kan svekkes over tid. Mange tror at språknivået holder seg stabilt eller blir bedre når man er i jobb. Det gjelder ikke alle. Faktisk viser Folkeuniversitetets språkkartlegging at alle de som er kartlagt etter innspill fra oss, har behov for kompetanseheving. Allikevel opplever enkelte ansatte at de diskrimineres fordi de tidligere har bestått Bergenstesten eller har lang fartstid i det norske arbeidslivet. Men for pasientene hjelper det ikke at ansattes norskkunnskaper var gode for mange år siden, hvis de i dag er for dårlige til å sikre pasientene forsvarlig behandling.

I tillegg til å heve egne ansattes norskkompetanse, benyttes nå caseoppgaver i alle rekrutteringsprosesser for å dokumentere muntlige og skriftlige ferdigheter. Det har vist at enkelte søkere med hele sin utdannelse i Norge ikke har tilstrekkelige norskferdigheter. Det støtter det Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) uttalte til Universitas i oktober 2014. HIOA ønsker at alle som skal studere ved helsefagutdanningene må ha karakteren 4 eller bedre i norsk for at pasientsikkerheten skal ivaretas

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Må gjelde alle

Helseministerens nye lovforslag er et skritt i riktig retning, men kravene må gjelde alle ansatte.

Derfor stiller vi i Oslo samme krav til de som er utdannet i Norge, i EU/EØS land og resten av verden. Bare da kan vi være sikre på at våre ansatte har språkferdigheter som ivaretar pasientsikkerheten og sikrer likeverdige helsetjenester.