Vi gikk bortoverski i helga. «Vi» er kona, meg og to barn. Den minste er fire år og går lett seks kilometer på flat mark. Fiskebein i oppoverbakke går på ryggen min løs. Greit nok. Jeg får kaffe på toppen, og vi deler på kvikklunsj.
Jeg er fornøyd med oss.
Jeg må først innrømme at jeg hadde nok sneket meg unna 80 prosent av langrennsturene de siste ti årene, hadde det ikke vært for at jeg har en løpende avtale med kona mi om at enten er jeg med på tur, eller så skal hun furte i dobbelt så mange timer som turen skulle ha vart.
Når det er sagt, og når turen er gått, så er jeg stolt av meg selv og glad i alle rundt meg. Det er sunt.
Kom deg i løypa!
Jeg prater ofte om Norge med forskjellige innvandrere. Mange av dem snubler i snøen til tross for en sterk benbygning. Jeg tror nok at selveste løven, til tross for sin respektable bakgrunn, ville ha druknet i snøen, fått et anfall av vinterdepresjon, og latt seg tråkke i hjel av den kjøttfulle elgen. Så, blant rådene jeg gir til innvandrere jeg møter er: «Lær deg å gå langrenn, og kom deg i løypa de tre månedene det skal gjøres.»
Det vil føles teit i starten, men ettersom forlegenheten avtar vil du sitte med en sterk følelse av at noe er riktigere.
Det har å gjøre med at du møter smilende folk som hilser, med at det er friskere luft og lysere himmel oppe i bakken, med at løypene er fine, men også med at du underbevisst har forstått noe av den norske logikken.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Særnorske verdier
Jeg selv er født og oppvokst i Sarajevo, en vinter-OL-by, og det har nok preget min generasjon. Mye av barndommen min er gått i skibakken, men da snakker vi om nedoverski. Og budskapet mitt er at nedoverski er radikalt annerledes enn bortoverski. På nedoverski står du i kø, sitter i heis, og suser forbi. Med andre ord, mye av det samme som du får nede i byen. Bortoverski bygger karakter.
Jeg har nemlig innsett at de særnorske verdier og styrker ligger gjemt nettopp i en typisk langrennstur.
La meg utdype!
Lærdommer og prinsipper
Det første du lærer i løypa, i likhet med et sunt og typisk norsk barn, er at når du tryner - og du kommer til å tryne - så må du opp igjen.
Det andre du lærer handler om det å ligge nede og prøver å reise seg: Jo mer du griner, jo vanskeligere er det å komme seg opp.
Det tredje er at når du endelig kommer deg opp fra liggestilling etter å ha falt, så er du ikke i mål. Du er sannsynligvis så vidt over startstreken. Det er langt igjen.
I sammenheng med disse lærdommene utledes prinsipper som preger norsk kultur. Herunder:
1. Når du kommer frem, så får du sjokolade. Sjokolade er kjempeviktig. Og kaffe. Ha med alltid kaffe og sjokolade, såpass bør hver innvandrer klare. La sjokoladen være gulroten, så har du en grunn til å fortsette når det egentlig ikke er noen gode grunner igjen.
Å belønne seg selv jevnlig er viktig for motet, og å holde motet oppe er norsk tradisjon.
2. Når det går fort nedover, så er det for sent å snu. Kontroller farten for ikke å krasje, men gå heller ikke for sakte, for da vil du dette med trynet først. Når det går nedover, så kan du ikke lukke øyene og håpe at flaksen vil samarbeide med bakken. Du må åpne øyene og vite at «dette går bra».
Og selv om det ikke gikk bra forrige gang, så må likevel vite at det går bra denne gangen. Du må ta kontroll. Du må slappe av i knærne og være myk. Du må for all del ikke tvile. Tviler du, så kan du like godt skli på rumpa hele turen, og det er både flaut og vondt. Med andre ord: når det går fort nedover, kjør på.
3. Gå ikke alene på lange turer i dyp snø. Det som vil skje er at du vil finne en sti som ikke er en sti, og du vil tro du er ment å gå den, men det er du ikke, og du vil gå deg bort. Følg stien som er preppet og nyt den. Den typiske nordmann vil vegre seg fra å starte en bedrift som resten av familien ikke tror på. Av de få som gjør det, vil åtte angre, én vil dø av kulde, og bare ´€n vil få bøker skrevet etter seg.
4. Skal du på ei hytte, så sørg å komme frem før det blir mørkt. Planlegg. Det er vanlig at terrenget kupert og hytta okkupert, men det finnes alltid plass til en pilegrimsreisende. Nordmenn er vennlige, pratsomme og gjestfrie når de befinner seg oppe i fjellet. Det har sikkert med sol og tynn luft å gjøre. En sjelden gang er det karsklerka som skal takkes.
Selvsikkert og tidseffektivt
Sist: Ha med niste, og la den være enkel. Selv om det er gøy med fancy mat, så skal den nedprioriteres mot det å komme i mål. Koke krabbe gjør man på sommeren.
Sånn er nordmenn på mange områder. Når nordmenn starter bedrift, så forbereder de seg på forhånd, de er selvsikre, de kjører på, de hjelper hverandre, de smiler høflig, og de bruker ikke tid og energi på fancy middager når de møter samarbeidspartnere og når det skal jobbes. En kopp sur termoskaffe bør være tilstrekkelig. Klimaforhold har formet den norske utholdenheten, og så lenge det er snø og kuldegrader vil selv dessertgenerasjonen ha vært ut i en kald vinternatt i løpet av oppveksten. Heldigvis.
Man lager ikke verdens beste land å leve i av å drikke kakao foran peisen.
