Blod er tykkere enn vann

Populariteten til "Hvem tror du at du er?" og "Tore på sporet" viser at biologi og slektskap betyr mye for mange mennesker. Er det da rett å åpne for eggdonasjon, spør Øyvind Håbrekke (Krf).

Linn Skåber i "Hvem tror du at du er?"

Linn Skåber er en av de som har deltatt i NRKs program 'Hvem tror du at du er?'.

Foto: Monster Entertainment AS

Kronikkvignett Ytring

Å kjenne sitt biologiske opphav er ikke en forutsetning for et lykkelig liv. Men erfaring viser at det er svært viktig for mange, og det er en sterk lengsel for mange som ikke får muligheten.

KrF mener alle barn må ha rett til å kjenne sitt opphav.

Betydningen av å kjenne sitt opphav

NRK viser for tiden to programserier som begge handler om dette. Både «Tore på sporet» og «Hvem tror du at du er?» forteller historier seg om å bli kjent med egen familie og slekt, å bli kjent med den større fortellingen om en selv.

Programseriene handler om identitet og historie, og de er begge blant NRKs mest populære.

Disse programmene viser hvor mye det betyr for mange mennesker å kjenne sitt opphav og forstå seg selv gjennom det.

Øyvind Håbrekke, Krf

Disse programmene viser hvor mye det betyr for mange mennesker å kjenne sitt opphav og forstå seg selv gjennom det. Biologisk opphav viser seg stadig å være viktig for oss som mennesker. Vi vet at mange, enten de er adoptert eller av andre grunner vokser opp uten sine biologiske foreldre, lever gode liv uten å kjenne sitt biologiske opphav. Noen adoptivbarn velger å slå seg til ro med den familien og kunnskapen de har, andre ønsker å bli kjent med sine biologiske røtter. Begge deler fortjener respekt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Har vi rett til dette?

Spørsmålet er imidlertid om vi som politikere og samfunn har rett til å frata mennesker muligheten til å bli kjent med eget opphav. For det er det som skjer når arveanlegg doneres, enten det er egg eller sæd, og det er det som skjer når voksne velger å få barn ved hjelp av en surrogatmor.

Spørsmålet er om vi som politikere og samfunn har rett til å frata mennesker muligheten til å bli kjent med eget opphav.

Øyvind Håbrekke, Krf

KrF mener at vi ikke har rett til å frata mennesker muligheten til å forstå seg selv gjennom eget opphav.

Et viktig argument

Denne uken ble det kjent at SV ønsker å åpne for eggdonasjon ved assistert befruktning.

Det har i flere tiår vært praktisert sæddonasjon fra fremmed donor i Norge. Også dagens bioteknologilov åpner for dette. For får år siden fikk lesbiske par tilgang til assistert befruktning. Et viktig argument i debatten var at lesbiske par diskrimineres i forhold til heterofile par så lenge de ikke får tilgang til sæddonasjon og assistert befruktning.

Det har i ettertid blitt hevdet at enslige kvinner nå blir diskriminert siden de ikke har tilgang til denne tjenesten. Ap og SV har gjort det klart at de mener enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. Også Ap mener eggdonasjon bør tillates. Når Ap konsekvent argumenterer med likebehandling mellom ulike grupper av voksne, er det ikke overraskende at noen også tar til orde for å tillate surrogati.

SE TORE PÅ SPORET I NRKs NETT-TV

Premisset er å ikke ha noen forpliktelser

Barnets perspektiv forsvinner i kampen for voksnes ønsker. Barn har i følge barnekonvensjonen rett til, «så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.» Det hevdes at denne retten blir oppfylt ved sæddonasjon (og eggdonasjon hvis det blir tillatt), fordi barnet har rett til å vite hvem donor er ved fylte 18 år.

Det er vanskelig å forsvare.

Ønsker vi egentlig et samfunn med ordninger for at voksne setter barn til verden uten å ta ansvar?

Øyvind Håbrekke, KrF

For det første skal barnekonvensjonen oppfylles mens man er barn, ikke i voksen alder. For det andre er det selvsagt bare en teoretisk rett, all den tid det krever at man selv oppsøker et register, og videre har mot til å oppsøke et menneske som har satt deg til verden på et premiss om ikke å ha noen forpliktelser for deg.

Ønsker vi egentlig et samfunn med ordninger for at voksne setter barn til verden uten å ta ansvar?

Grunnen til at adopsjon er bedre

Adopsjon er en god ordning for voksne som har mulighet til å gi omsorg til barn, men først og fremst er det en fantastisk ordning for barn med omsorgsbehov som får et trygt og godt hjem. Den store forskjellen på adopsjon og donasjon av egg og sæd, er at ved adopsjon handler det om barn som allerede fins og som trenger hjelp. Det er derfor beklagelig at adopsjon blir stadig vanskeligere.

Det er ikke en rettighet å få barn, men barn har rettigheter. Men selv om det ikke er en rettighet å få barn, så opplever mange ønsket om barn som et av de sterkeste instinktene man kan ha. Derfor skal vi ha stor respekt for et slikt ønske, og for fortvilelsen til de som prøver men ikke lykkes.

I dag ser vi at vi tar stadig nye skritt i retning av et samfunn som setter i system at voksne gir bort sine arveanlegg uten å ta ansvar. Stadig flere mennesker fratas muligheten til å forstå seg selv gjennom eget opphav.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Kjenner ikke konsekvensene

Det store spørsmålet er hva konsekvensene av denne utviklingen blir. Det handler om identitet. Identitet og biologi henger uvegerlig sammen, enten man vil eller ikke. Og vi kjenner ikke de langsiktige konsekvensene av å gjøre som AP og SV foreslår, å lage et samfunn som langt på vei løsriver foreldreskap fra biologi.

Biologi er ikke alt. Det viktigste er at unger har gode omsorgspersoner og en trygg oppvekst.

Øyvind Håbrekke, KrF

Har vi i det hele tatt historiske eksempler på at noen har prøvd?

Biologi er ikke alt. Det viktigste er at unger har gode omsorgspersoner og en trygg oppvekst. Mange adoptivfamilier og fosterfamilier er strålende eksempler på det. Det er viktig at barnevernlov og adopsjonslov fanger opp alle tilfeller der livet arter seg slik at det kreves andre løsninger – da er barnets beste viktigere enn biologi.

SE "HVEM TROR DU AT DU ER?" I NRKs NETT-TV

Biologi betyr mye for mange

Men det vi stadig ser, i Tore på sporet og i andre sammenhenger, er at biologi og slektskap betyr mye for mange mennesker. Folk leter etter sine røtter, sin slekt, sin historie. På internett søker donorbarn etter søsken eller annen tilknytning til sitt biologiske opphav.

Hvor viktig kjennskapen til det biologiske opphavet skal være i ens eget liv, er opp til den enkelte å vurdere. Men som samfunn bør vi være varsomme med å frata enkeltmennesker mulighet til å vokse opp med sitt opphav og sin familie.