Red.anm: Denne replikken følger opp «Slipp barna fri!».
Hva skal barndommen være godt for? Hvordan kan vi som samfunn få størst mulig nytte av de første årene i barns liv?
Et nytt språk om barndom har gradvis kommet inn i den offentlige debatten. Dagens politikere snakker om barn ut fra en altomfattende investeringslogikk. Den styrende ideen er at hvis samfunnet skal bruke millioner på tiltak rettet mot barn, må vi være sikre på at vi får noe igjen. Her-og-nå-perspektiver på barndom erstattes med et stadig snevrere framtidsperspektiv der barn settes inn i et regnestykke med kostnader og effekter.
Barnehagen omtales ikke lenger som en arena for å sikre barn gode vilkår for omsorg, lek og læring, men som investering i framtida. Verdien av de gode tingene i barns liv, reduseres til verdien de har som forebyggingstiltak. Å sørge for at barn opplever glede, trygghet og vennskap, legitimeres som tiltak mot triste ting som kan komme til å skje i framtida.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Ny ordliste
Ordlista nedenfor viser hvordan nye ord erstatter de gamle. Den antyder også hvilken språkbruk vi kan forvente ved neste revisjon av barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
- Kvalitet i barnehagen = nyttig investering
- Barnehagebarn = framtidas arbeidskraft
- Fremme læring og allsidig utvikling = tidlig innsats
- Utvikling av kunnskaper og ferdigheter = skoleforberedelse
- Styrke barns nysgjerrighet = hindre frafall i videregående skole
- Skaperglede, undring og utforskertrang = uutnyttet læringspotensial
- Høytlesning, fortelling og sang = språkstimulering
- Samarbeid med hjemmet = dokumentere og informere om barnas mestringsnivå
- Inkludering = obligatorisk språkkartlegging
- Anerkjenne barndommens egenverdi = øke bevisstheten om multiplikatoreffekten
- Lekens egenverdi = læring gjennom lek
- Omsorg = forebygging av psykiske lidelser
- Å danne vennskap = forebygging av ensomhet
- Trygghet, trivsel og glede = forebygging av mobbing
- Friluftsaktiviteter og utelek = forebygging av fedme
- Fellesskap = læringsmiljø
- Deltakelse i et demokratisk samfunn = sosial kompetanse
- Sosial kompetanse = selvregulering
- Kunst, kultur og estetikk = ikke relevant
Intensjoner skjuler ikke kynismen
Ordlista er en spissformulering av tendenser som griper inn i folks hverdagsliv og preger måten vi tenker om barndom på.
Gode intensjoner og forsikringer om forebyggende effekt kan manipulere oss til å tro på denne investeringslogikken. Men de gode intensjonene er ikke tilstrekkelig for å skjule kynismen som oppstår når ingenting lenger har verdi i seg selv.
