Med et knips endret kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner regelverket og tvinger forvaltningen til å snakke digitalt med innbyggere og næringsliv. Han har sagt at han skal lete etter og fjerne tidstyvene. Det fikk mitt forbrukerhjerte til å slå et ekstra slag, for hva er vel viktigere for oss forbrukere og innbyggere enn tid?
Forbrukerrådet har testet over hundre skjemaer fra det offentlige som er på nett i dag. Vi ville vite om de er relevante, tilgjengelige, hvilke opplysninger vi må gi fra oss, og om språket er klart. Resultatet er frustrerende.
Det offentlige mangler retningslinjer – og snakker til i stedet for med innbyggerne. Skjemaveldet er fullt av tidstyver.
LES OGSÅ: Selv ikke ministeren klarte fylle ut NAV-skjemaet
Ansvarsfraskrivelse
Allerede innen årsskiftet skal den digitale kommunikasjonen med norske innbyggere være på plass. Den enkelte, offentlige virksomhet sitter med ansvaret, ifølge e-forvaltningsforskriften. Dermed digitaliserer offentlige etater på løpende bånd. Det skjer raskt, men uten tilstrekkelig kvalitet. Mange ser seg fornøyd med å sette strøm på søknadsskjemaer.
Digitaliseringen blir i liten grad brukt som en anledning til å forenkle forbrukernes kontakt med stat og kommune. Møtet med en PDF som må printes ut og scannes inn igjen eller sendes i posten, er frustrerende. Det oppleves lite digitalt når vi er vant til å trykke oss gjennom enkle og brukervennlige skjema på nettbrettet eller mobilen når vi handler klær på nettet.
Når vi vil melde om flytting, blir vi bedt om å oppgi yrke. Hvor vi jobber har neppe en betydning for om vi får lov til å flytte, men fyller du ikke ut dette feltet, får du ikke godkjent flyttemeldingen. Staten bør ikke kreve inn unødvendige opplysninger, selv om den har mulighet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Uklart og vanskelig
Språket er uklart og vanskelig å forstå. Det er nesten umulig å fylle ut skjema for byggesak uten en forhåndskonferanse med kommunen. Du trenger nærmest en mastergrad i rettsvitenskap for å forstå pante- og skjøtedokumenter. Dermed blir mange skjema fylt ut av profesjonelle aktører som eiendomsmeglere eller advokater. Hadde skjemaspråket vært enklere, ville dette vært unødvendig.
Andre skjemaer virker overflødige. Vi stiller spørsmål ved om en søknad om barnetrygd er nødvendig. I den ideelle verden er det en tilstrekkelig søknad at barnet kommer ut av mors mage. Men det krever at offentlige etater snakker sammen og deler relevante opplysninger med hverandre.
Fra monolog til dialog
Vi håper moderniseringsministeren har en konkret plan for å få til god dialog med innbyggerne. Stat og kommune må slutte å sette strøm på papirskjemaene, og i stedet bruke digitale hjelpemidler for å gjøre kontakten med det offentlige enklere.
Vi ønsker en endring fra offentlig monolog til forbrukervennlig dialog. Det vil gjøre oss til mer fornøyde brukere av det offentlige.
