Åpenhet om lederlønn

Å fastsette lederlønninger krever at ulike hensyn balanseres, og styret i Statoil står støtt i en åpenhetskultur.

Helge Lund

Som alle andre ledere i Statoil vurderes Helge Lund ut fra både leveranser og vårt verdigrunnlag og ledelsesprinsipper, skriver styreleder Svein Rennemo.

Foto: Rangøy, Nina Eirin / NTB scanpix
0058567 - Svein Rennemo - Photo Trond Isaksen - Statoil Svein Rennemo
Styreleder i Statoil
Kronikkvignett Ytring

Styrets erklæring om lederlønn er omfattende, og ligger åpent tilgjengelig på Statoils nettsider. Alle som ønsker det, kan se detaljert hvordan konsernsjefens skattbare lønn på 13,8 millioner kroner i 2013 er satt sammen og hvordan styret har vurdert innsatsen for året som har gått.

Se «Debatten» fra Litteraturhuset om lederlønn her.

Statoil er et selskap som konkurrerer i Norge og internasjonalt. Lederlønnsnivået i Statoil er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende i norsk sammenheng. Det er lavt i nordisk sammenheng. Og det er svært lavt i internasjonal sammenheng. Styret legger grundige undersøkelser om lederlønnsnivå til grunn for sine vurderinger. I 2009 hadde Financial Times en gjennomgang av lønnen til 35 toppsjefer innen oljebransjen. Snittlønna den gang var 10 ganger høyere enn for Statoils konsernsjef. Gapet er neppe blitt mindre.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Relativt lave lønnsforskjeller

I en verden hvor økt ulikhet er en stor utfordring, tror jeg det er styrke at vi i Norge har klart å holde på relativt lave lønnsforskjeller. Ledere og ansatte i Statoil forvalter store verdier for aksjonærene og samfunnet.

I en verden hvor økt ulikhet er en stor utfordring, tror jeg det er styrke at vi i Norge har klart å holde på relativt lave lønnsforskjeller.

Svein Rennemo

Resultater, ansvar og lønn skal stå i forhold til hverandre, også i Nordens største selskap. Vi redegjør derfor for hvordan alt fra fremragende leteresultater til det tragiske terrorangrepet i Algerie har påvirket vår vurdering av konsernsjefen. Som alle andre ledere i Statoil vurderes Helge Lund ut fra både leveranser og vårt verdigrunnlag og ledelsesprinsipper.

Styret er tilfreds

Noen tall for å vise prinsippene i praksis: De siste fem årene har konsernsjefens grunnlønn økt med 2,72 prosent per år i gjennomsnitt. Dette er lavere enn tilsvarende utvikling for andre grupper i selskapet. Tillegget for 2014 er på 2,5 prosent. Gjennomsnittlig variabel lønn siste fem år har vært 31 prosent av fastlønn. For 2013 var den 35 prosent, som er lavere enn for 2011 og 2012.

Avlønningssystemet for konsernsjefen har vært uendret siden 2007/2008. Det er godt forankret i statens retningslinjer for lederlønn og har fått aksjonærenes tilslutning på alle generalforsamlinger siden 2007. Styret er tilfreds med det. Vi mener det er et godt prinsipp og en god praksis å skulle stå ansvarlig overfor aksjonærene gjennom en avstemning på Generalforsamlingen.

LES OGSÅ: Høy lederlønn vil få konsekvenser

Ikke vår jobb å debattere med staten

I tillegg til å publisere en omfattende gjennomgang av både prinsipper og prestasjoner, er det selvsagt naturlig at styret også svarer media og andre som har spørsmål om vår praksis. Når media spør, svarer Statoil som hovedregel ja til å stille opp. Men debatten om lederlønn er også en politisk debatt.

Jobben vår er å etterleve statens retningslinjer som eier, ikke å debattere dem.

Svein Rennemo

I Statoil er vi opptatt av å opptre i tråd ikke bare med retningslinjene for lønn, men også for eierstyring. Noen spørsmål er det eiernes privilegium å avgjøre. Jobben vår er å etterleve statens retningslinjer som eier, ikke å debattere dem. Vi svarer for vår praksis når som helst, men vil fortsatt overlate til politikerne å ta den politiske debatten.