Dette er et svar til Magnus Takvams kommentar «Høyres sanne ansikt?»
Magnus Takvam har lest min bok «Blåkopi. Høyres svenske strategi» (Res Publica 2013), som viser hvordan det norske Høyre har hentet retorikk, politikk og strategi fra sitt svenske søsterparti Moderaterna.
«Blåkopi» viser at mens Moderaterna la om retorikken i mer velferdsvennlig retning før valget, innebar politikken et krast angrep på «folkhemmet». Takvam synes imidlertid å mene at forskjeller mellom Norge og Sverige gjør at Høyre i Norge ikke vil gjennomføre like dramatiske endringer i velferdsstaten som vi har sett hos broderfolket.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Mindre forskjeller enn noensinne
Han har rett i at det er historiske forskjeller mellom høyrepartiene i våre to land. Men den kopieringslinjen Høyre har lagt seg på gjør at forskjellene ser ut til å være mindre enn noensinne. Og i Norge skal Høyre i en eventuell regjering samarbeide med Fremskrittpartiet og Venstre, slik at kompromissene i arbeidslivsspørsmål og velferdspolitikk uansett vil ligge til høyre for Høyre. Vi ser også at tilfeller på noen områder kan norske Høyre gå lenger enn svenskene i høyrepolitikk, nettopp på grunn av ulike systemer mellom landene.
For eksempel gjør det statlige eierskapet til sykehusene i Norge at Høyre lettere kan innføre ubegrenset statlig finansiert stykkpris ved private kommersielle sykehus. Det er et mer markedsrettet system enn Moderaterna har våget å innføre i Sverige. Mens Obama og demokratene i USA strever med at den profittbaserte helseindustrien har gitt både ustyrlige kostnader og millioner som faller utenfor, så vil republikanernes søsterparti Høyre her i Norge gi de samme private helseselskapene sugerør inn i den norske velferdsstaten.
Jakter overskudd i sykehusmodellen
I «Blåkopi» omtales en av disse «gode kreftene» som Høyre kaller dem - risikokapitalistene i KKR, som er eiere av tusenvis av sykehus, sykehjem, psykiatriske institusjoner og omsorgsboliger i vårt naboland, som storeiere i omsorgskjempen Carema. Hele 10 milliarder i overskudd ble resultatet i 2012 – og dermed en pen utbetaling på 900 millioner kroner hver på selskapets eiere, de to fetterne Henry Kravis og George Roberts.
Høyre har tidligere ønsket dem velkommen til norsk eldreomsorg i Oslo. Som framtredende eiere i den amerikanske helseindustrien er sannsynligheten stor for at vi finner dem på vellykket jakt etter overskudd i Høyre og Fremskrittspartiets sykehusmodell.
Ikke oppdatert på utviklingen
Takvam har rett i at svensk sosialdemokrati og fagbevegelse historisk sett har vært mindre opptatt av disse problemstillingene enn norsk arbeiderbevegelse. Men han framstår forbausende lite oppdatert på utviklingen, for også svenskene lærer av erfaringer. Det blir litt pussig når han forsøker å gjengi svensk fagbevegelses holdninger, uten å ha med den seneste utviklingen. De stadige avsløringene av kritikkverdige forhold i den kommersialiserte velferden har nemlig ført til en omlegging av politikken, drevet fram av en opprørt grasrot i LO.
Etter en bred debatt vedtok svensk LO nylig at man ønsker et forbud mot «vinst i velferden», og det arbeides for at non-profit prinsippet skal være «gjeldende innen skole, pleie og omsorg». Men det viser seg å by på store utfordringer å snu utviklingen når man først har fått et betydelig innslag av kommersielle virksomheter på dette området.
I «Blåkopi» demonstreres det hvordan man med enkle og lovlige midler kan hente ut stor fortjeneste fra offentlig finansierte privatskoler. Takvams analyse begrenser seg dessverre til å sitere Bent Høies besvergelser om at Høyres løsninger utelukkende vil gi mer «mangfold» - det er en enfoldig tilnærming fra en ellers skarpskodd politisk kommentator.
Lettvint å «stole på Høyre»
I Sverige ser vi for eksempel at mange skolekonsern ikke tar regulært utbytte hvert år, men heller baserer seg på å samle opp verdier underveis for å så selge videre med profitt etter noen år. Det største selskapet - Academedia - tok opp et lån på 300 millioner da de ekspanderte i 2008. Når de nå bruker elevpengene på å betale ned dette lånet, øker de samtidig verdien på selskapet, og EQT og Providence kan vente seg stor gevinst dersom de selger seg ut om noen år. Da skolekonsernet Baggium ble solgt i 2009 tok de forrige eierne ut 63 millioner i gevinst.
Slike løsninger vil vi se også her i landet, med Høyres frislepp av privatskoler. Høyres motstand mot formelt rett til å ta ut utbytte er for øvrig vedtatt med knapt flertall, og mange er tydelige på at Høyres retoriske linje i denne saken er rent taktisk begrunnet.
Det framstår i det hele tatt litt lettvint av Takvam å begrense sine analyser til å «stole på Høyre».
Bevisst tvetydighet
Som leder i Oslo Høyres programutvalg, Torbjørn Sølsnæs sier det til Klassekampen 1. mars: «Programmet slår fast at man skal gjennomgå alle velferdsordninger slik at det skal lønne seg å jobbe. Det er en bra formulering, og hva man legger i det er det ulike meninger om».
Det er denne bevisste, retoriske tvetydigheten Høyre har lært så mye om fra sine svenske forbilder. Så kommer den konkrete politikken fram etter en eventuell valgseier. Da vil det nok vise seg i Norge som i Sverige at «det skal alltid lønne seg å jobbe» betyr dårligere tilgang til sosiale ytelser og høyere skatt til syke, uføre og arbeidsløse.
Den siste svenske ideen som vinner gehør i Høyre er nemlig at syke, uføre og arbeidsløse skal betale høyere skatt enn folk i full jobb. Det betyr at om man mister jobben blir syk eller ufør, så må man betale mer skatt. I Sverige kan det å falle utenfor arbeidsmarkedet koste deg opptil 1825 kroner i skatteøkning hver eneste måned. I tillegg til Unge Høyre, har flere fylkes- og lokallag i partiet støttet en slik omlegging i Norge. Blant annet Erna Solbergs eget partilag i Bergen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Viktig å se gjennom retorikken
Det er i det hele tatt underlig at Magnus Takvam i så liten grad stiller kritiske spørsmål ved Høyres retorikk. I «Blåkopi» er det demonstrert hvordan Moderaterna i Sverige sa en ting før valget, men gjorde noe helt annet etterpå.
Det er å håpe at NRKs politiske dekning fram mot stortingsvalget blir mindre servilt i forhold til partiet Høyre enn det denne artikkelen kan tyde på. Det er viktig å se gjennom retorikken - på hva slags politiske løsninger som gjemmer seg bak de nøye konstruerte begreper og slagord.
