Derfor må Norges Bank gjøre det enda dyrere for oss

Strøm blir dyrere. Mat blir dyrere. Klær blir dyrere.

Nå blir også boliglånet langt dyrere på ganske kort tid.

Torsdag formiddag ble det nemlig klart at styringsrenten i Norges Bank skal opp enda mer og enda raskere enn den sa for bare tre måneder siden.

Den ferske sentralbanksjefen Ida Wolden Bache satte renten opp fra 0,5 til 0,75 prosent, og varslet samtidig tre rentehevinger til i år, og fire rentehevinger neste år.

Det blir tilsammen åtte rentehevinger på to år, en kraftig innstramming bare fra desember. Ved slutten av 2023 er vi allerede oppe i 2,5 prosent.

Ifølge Wolden Bache er aktiviteten i norsk økonomi nå høy, samtidig som at det er press på ressursene. Det krever flere og raskere rentehevinger.

Men det er en hårfin balanseøvelse Norges Bank skal begå det kommende året:

Renten må ikke for raskt opp...

På den ene siden må ikke renten heves så raskt at man kveler veksten i norsk økonomi.

Når rentene går opp blir det jo nemlig ikke bare dyrt for oss boligeiere, men også dyrere for bedriftene som har lån.

Blir rentene for høye kan noen bedrifter, spesielt de som akkurat har kommet seg gjennom pandemien, slite med å betjene lånene sine. Folk som kjøper varene fra bedriften vil få litt mindre å rutte med, og kanskje ta ned konsumet sitt slik at bedriftens inntekter faller.

I kombinasjon med høye strømpriser og utgifter til for eksempel drivstoff, kan man risikere å knekke ryggen på flere bedrifter. Det vil igjen påvirke veksten i økonomien.

Det vil man unngå.

...men heller ikke for sakte

På den andre siden vil man ikke at prisveksten skal løpe løpsk.

Å sette opp renten er det mest effektive virkemiddelet man har mot galopperende priser. Prisene har økt langt mer enn man hadde trodd var realistisk de to siste månedene.

Det handler i stor grad om de høye energiprisene, som forplanter seg over i alt fra varer til tjenester. I tillegg har det vært krise i forsyningskjedene etter at koronapandemien blant annet ga stengte fabrikker i Asia. Det har ført til både opphopning av varer i havner, samtidig som at det har vært mangel på innsatsfaktorer som har gjort det umulig å produsere nok databrikker for eksempel.

Da stiger prisene på de varene som er tilgjengelig, fordi folk og bedrifter er villig til å betale mer for dem enn vanlig. Det er det man på økonomspråket kaller «klassisk tilbud og etterspørsel».

Når tilbudet er lavt, og etterspørselen høy- da stiger prisene.

Dyrere tider for alle

De fleste nordmenn kan ikke unngå å merke at det svir på pungen når alt blir dyrere.

Noe av det som svir aller mest er renteoppgang, for alle de som har boliglån. Det blir ganske fort dyrere for folk, der et prosentpoeng opp på et lån på 3,5 millioner betyr 30.000 kroner mer på lånet etter skatt.

Så hvorfor kan ikke Norges Bank bare ta litt mer hensyn til folk som sliter nå, og ikke bry seg så mye om prisene som løper løpsk?

Har en klar oppgave

Norges Bank kan ikke ta hensyn til hver og en av oss. Sentralbanken har en klar oppgave, nemlig å sørge for lav og stabil inflasjon – altså prisvekst.

Man vil hverken ha for høy prisvekst, eller fallende priser.

Å vite hvor mye pengene dine er verdt, også i en tid fremover, er viktig for å kunne planlegge. Hvis du tror at du får veldig lite for hundrelappen din i morgen, løper du kanskje og bruker den opp i dag. Norges Bank peker også på at når prisene stiger mye, varierer de også mye – og da kan man få store svingninger i økonomien.

Fallende priser er negativt fordi man da heller kanskje holder på pengene sine, og lar være og bruke dem i økonomien. Da kan må få alvorlige nedgangstider.

Derfor sikter altså banken seg inn på et sted i midten, nemlig lav og stabil prisvekst.

Stor usikkerhet

Det er likevel en stor grad av usikkerhet knyttet til Norges Banks prognose nå.

Man vet blant annet ikke hvor mye de høye energiprisene kommer til å svekke den internasjonale veksten, og dermed også vekst i norsk økonomi.

I tillegg peker Norges Bank på at krigen skaper forstyrrelser som også påvirker økonomien vår.

Norges Bank er også bekymret for hvordan husholdningene kommer til å bli påvirket av alle rentehevingene som kommer nå.

Det som uansett er sikkert er at de aller fleste vil måttte knipe igjen når vi ved slutten av neste år må betale rundt fire prosent rente på boliglånet vårt.