NRK Meny
Kronikk

17. mai: Åpent brev til jubilanten

Kjære Grunnlov: Gratulerer med dagen! Du fyller 200 til neste år, så kanskje vi skal bruke dagen til å tenke litt over hvor demokratisk du egentlig er?

Grunnloven

«Mennene som møttes på Eidsvoll for å skrive deg var også opptatt av å unngå demokratiet», skriver Sigve Indregard i dette åpne brevet til Norges grunnlov, sett over i en tidlig proklamasjon.

Gratulerer med de 199 første, kjære Grunnlov! Du hylles årlig, med god grunn, for å være et utmerket eksemplar av arten. Men nå er du voksen nok til å få høre noen mer kritiske sannheter. I motsetning til hva mange tror, er du ikke demokratisk. Du er i virkeligheten et godt og holdbart kompromiss mellom demokrati, monarki og teknokrati. Hvorfor har du blitt som du er? Og hva skal du gjøre de neste hundre?

SE OGSÅ: Hele NRKs 17. mai-dekning.

Det forhatte demokratiet

Det er så vanlig å hylle demokratiet at man kan glemme hvor forhatt ordet var. Aristoteles mente at demokrati førte til tyranni. Mennene som møttes på Eidsvoll for å skrive deg var også opptatt av å unngå demokratiet de tjue år tidligere hadde sett utspille seg i Frankrike: Revolusjonen ga oss en grunnlov som regnes som din forløper, men også det jakobinske terrorveldet, med titusener av døde «fiender av revolusjonen».

Mennene som møttes på Eidsvoll for å skrive deg var også opptatt av å unngå demokrati.

Sigve Indregard, skribent

Ordet «demokrati» er ikke brukt av deg, og ble knapt nok nevnt på Eidsvoll. For elitene var demokrati ensbetydende med kaos og død.

Dette er nøkkelen for å forstå deg. Du hyller, som din amerikanske fetter fra 1789, folket. Vanlige folk skal stemme frem sine talerør, og det er disse som skal styre. De skal ha representasjon.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Ikke noe sted for folk

Men for å bli representant må kandidaten gjennom to silinger: først en i partiet, deretter en i selve valget. Og i slike valg er det naturligvis den som ligger nærmest midten av velgernes ønsker som vinner frem. Representasjon blir en sikt, der ukurante ideer sett fra partienes ståsted tas ut av deigen før folket får bake.

Nå er du voksen nok til å få høre en kritisk sannhet: I motsetning til hva mange tror, er du ikke demokratisk.

Sigve Indregard, skribent

Du måtte åpenbart lages slik at folk fikk innflytelse, slik at de ikke begikk revolusjon, men det var like åpenbart at folk ikke måtte få så mye innflytelse at de tok makta. Dermed ble ditt organ for «folket» – Stortinget – aldri noe sted for vanlige folk.

Du gir oss stabilitet ved å utelukke dem som protesterer for sterkt. Men i dag sier man jo at du er en demokratisk grunnlov, ikke bare en stabil ordning.

LES OGSÅ Audun Lysbakken: Hvor er du nå, Wergeland?

Senk skuldrene, Grunnloven

Kan du forsvare at demokratiet er begrenset slik i dag? Trenger du fortsatt å verne oss mot Robespierre, mannen som under den franske revolusjonen erklærte at halshugging av meningsmotstandere var ensbetydende med å forsvare friheten mot tyranniet? Stoler du ikke såpass på oss, at du kan senke skuldrene litt?

Et blikk tilbake på hvordan dine demokratiske begrensninger ble forsvart i gamle dager, viser at du påfallende sjeldent ble begrunnet med prinsipper. I stedet har du blitt forsvart med praktiske problemer: Å la folk få styre direkte er for lite effektivt. Arbeidere kan ikke sitte på møter hele dagen. Folk har ikke nok informasjon til å ta stilling til alle mulige saker. Kvinner, fattige, slaver og unge har ikke nok utdanning, evner eller intelligens til å mene noe fornuftig.

Stortinget ble aldri noe sted for vanlige folk.

Sigve Indregard, skribent

Politikerne trenger ikke å bry seg om folket

To hundre år har forandret mye. Etter 1814 møttes Stortinget én gang hvert tredje år. Det tok ukesvis å komme seg fra den ene delen av landet til den andre. De færreste av vanlige folk fikk noen gang høre Kongen eller statsministeren tale. For mange var det uoverkommelig å få høre sin egen representant tale.

Det var dessuten umulig å holde orden på hva folk mente. En spørreundersøkelse kunne ikke gjennomføres på noen annen måte enn ved folkeavstemning, som tok uker å få til. Og når sant skal sies, var vel både fattigfolk og andre temmelig kunnskapsløse om både deg, kjære Grunnlov, og konsekvensene av politiske vedtak.

Problemet er at selv om forutsetningene er forandret, ser du og ditt politiske system til forveksling like ut i dag. Folk stemmer frem personer de aldri forholder seg til før eller etter. Det gjør at partiene i praksis får bestemme selv hvem representantene skal være. Dermed trenger ikke representantene være så veldig opptatt av de representerte.

Folket liker ikke politikerne

Tilliten mellom folk og politikere er, som forventet, lav. European Social Survey 2010 (ESS) spurte hva folk syns om politikere. På en skala fra 0–10 er det bare 8 % av nordmenn som gir én av de tre øverste karakterene, mens 62 % svarer fem eller lavere. Politikere slår seg på brystet og erklærer seg fornøyde med at Stortinget er blant de parlamentene i verden som nyter størst tillit – uten å spørre seg om det kan være et problem at 28 % har under middels tillit til nettopp Stortinget.

Stoler du ikke såpass på oss, kjære Grunnlov, at du kan senke skuldrene litt?

Sigve Indregard, skribent

Du, kjære Grunnlov, blir ofte hyllet som folkedemokratisk, men 94 % av folk deltar ikke i politiske partier eller aksjonsgrupper. Dine forfattere tok nesten ikke ordet demokrati i sin munn, og tok konsekvensen av det da de utformet deg. I dag – særlig i dag – er derimot vår tids politikere over seg av begeistring for demokrati. Hva skyldes dette hykleriet? Går det an å ta vare på alt det gode ved deg, men likevel bygge opp et virkelig folkestyrt land, et Aten i vår tid?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Fra representasjon til demokrati

Dagens kommunikasjonssystemer kan spre informasjon på sekundet, og folk kan diskutere representantene sine fra hver sin kant av landet. De kan til og med diskutere med representanten sin. En måte å gå fra representasjon til demokrati, er flere folkeavstemninger. De kunne i prinsippet gjennomføres og telles opp på én dag. Men politikerne har ikke lyst til å endre noe vesentlig ved deg.

Knapt noe land har bedre forutsetninger for dette enn Norge. Norge har høyt utdanningsnivå, lite konflikter, sterk lokal tilhørighet, felles språk og strengt tatt ganske mye fritid. Her finnes teknologien og holdningene som skal til. Du, grunnloven, kunne være mekanismen for å få det til.

I talene som politikerne holder over hele landet i dag, er det en gjenganger at de hyller folkets evne til å styre landet. Da virker det merkelig at de støtter måten du – la oss være ærlige – begrenser folkets styringsevne.

Sigve Indregard, skribent

Du kunne inneholde et krav om at lover skal godkjennes av folket. Du kunne kreve valg oftere enn hvert fjerde år, og muligheter til å stemme vekk representanter som mangler folkets tillit. Du kunne ha mekanismer som ga også barn såkalt kjøttvekt i de politiske kalkuleringer. Du kunne nekte regjeringen å gå til krig over telefonmøte, ved å kreve at de forklarte folket hvorfor først.

Alt dette er fullt mulig, rent praktisk. I talene som politikerne holder over hele landet i dag, for å feire bursdagen din, er det en gjenganger at de hyller folkets evne til å styre landet. Da virker det merkelig at de samtidig støtter måten du, la oss være ærlige, begrenser folkets styringsevne.

Men kanskje forklaringen er enklere. Kanskje er ikke dette din feil, kjære Grunnlov. Kanskje er svaret at vi egentlig ikke liker tanken på et folk med makt?