NRK Meny
Kronikk

- Hallo! Du funker!

Mensen er fremdeles omgitt av myter og tabuer. Skal vi fjerne dem, må vi snakke om det i offentligheten. Vi begynner her og nå.

MØTE OM KVINNEUNDERTRYKKING I INNVANDRERMILJØER

Mensen er fremdeles fraværende i det offentlige rommet. Det må det bli slutt på, skriver Kadra Yusuf, som er en av bidragsyterne i en ny bok om temaet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Teksten er hentet fra den nyutgitte boka «Mensen» (Gyldendal).

Jeg er seks år og bor fortsatt i Somalia første gang jeg hører om mensen. Kusina mi, Ayan, ligger på kjøkkengulvet i fosterstilling og skriker av smerte. Bestemor sitter ved siden av henne med et vått tøystykke som hun prøver å holde mot pannen hennes. Hun ser hardt på meg, jeg går ut.

Senere samme dag spør jeg bestemor om hva det var som feilte henne. Hun forteller at Ayan har kommet i den alderen da hun vil få «kvinnedager» en gang i måneden. Jeg spør hva «kvinnedager» er, og hun forklarer ganske enkelt at det er de dagene i måneden når jentene blør fra tissen. Men ikke tenk på det, sier hun, det er lenge til det er din tur. Jeg puster lettet ut og tenker at kanskje, hvis jeg er heldig, vil det ikke bli min tur noen gang.

Skam

Bestemor kunne også fortelle at det ikke var alle jenter som hadde slike smerter som Ayan under kvinnedagene. Det var jentene som var jomfruer, ordentlige jenter, som fikk ekstra vondt. Mange år senere skjønte jeg at denne myten faktisk henger sammen med omskjæring. Sterke menssmerter regnes ofte som et tegn på at man er ordentlig omskåret, siden blodet i slike tilfeller ikke flyter, men drypper. Det er visstnok forferdelig vondt. Sterke menssmerter varsler dermed om en ærbar jente.

...mensen som fenomen er totalt fraværende i det offentlige rommet.

Etter hvert la jeg merke til at Ayan prøvde å slippe unna skolen når hun hadde «kvinnedager». Hun hadde vondt, og hun var livredd for å blø gjennom skoleuniformen. Hun hadde gjort det en gang før, og det var helt krise. I tillegg til at hun ble mobbet for det av medelever, fikk ikke bestemor vekk alle flekkene fra uniformen, så hvis man så nøye på skjørtet, kunne man fortsatt skimte de mørke flekkene, også etter at det var vasket. Besteforeldrene mine hadde ikke råd til å kjøpe ny uniform til henne. Etter en stund droppet hun ut av skolen.

Da jeg selv fikk mensen, var det i et moderne Norge. Her i vesten har vi tilgang til både bind og tamponger og steder å skifte, men mamma brukte likevel det samme, litt unnvikende uttrykket som bestemor, «kvinnedager». Og det er nettopp det vi er når det kommer til mensen. Unnvikende. Menstruasjon er noe alle kvinner i fertil alder får hver måned, og likevel er mensen som fenomen totalt fraværende i det offentlige rommet.

Mytene lever videre

Mytene rundt det å ha mensen lever derfor fremdeles i beste velgående her i vesten også. Jeg har møtt mange unge, norske jenter som tror at man kan miste jomfruhinnen hvis man bruker tampong, at man ikke kan svømme hvis man har mensen og at man ikke kan bli gravid hvis man har sex under mensen.

Listen er lang når det kommer til hvordan de store religionene påfører menstruerende kvinner skam.

Den sterkeste myten var og er fortsatt at man er uren. Derfor får ikke muslimske jenter som har mensen be i moskeen, faste eller røre ved et eksemplar av Koranen. Gifte muslimske kvinner får ikke dele seng med ektemennene sine. Ifølge Bibelen blir alt en menstruerende kvinne ligger i eller sitter på, urent, og dersom en mann rører ved noe hun har sittet på, skal han vaske klærne sine og bade. I flere religioner kan kvinner heller ikke delta i begravelser hvis de har mensen. Listen er lang når det kommer til hvordan de store religionene påfører menstruerende kvinner skam.

Og selv om det er 2016 og verden har kommet mye lenger siden min kusine droppet ut av skolen på grunn av kraftige smerter og mangel på ordentlige bind eller tamponger, er den samme problemstillingen dessverre fortsatt en realitet i dag.

Les også: Vil fjerne mensen-tabu

Jentene blir hindret

Ifølge Strømmestiftelsen holder én av ti jenter i Afrika seg borte fra skolen når de har mensen, kanskje først og fremst på grunn av skam, men også på grunn av mangel på bind, tamponger og steder å skifte.

Jeg ønsker meg en saklig, faktabasert diskusjon i det offentlige om hva mensen er, og hvor vi avliver mytene.

For mange er det å få mensen begynnelsen på slutten av utdanningsløpet. Mensen er dermed noe som hindrer mange jenter i å ta utdanning og frarøver dem mulighetene for en fremtid. Hva kan vi gjøre for å få en slutt på det?

Vi må snakke mer om mensen! Vi begynner her og nå. Jeg ønsker meg en saklig, faktabasert diskusjon i det offentlige om hva mensen er, og hvor vi avliver mytene. At vi gjør det lettere for alle jenter å snakke høyt om mensen. At vi på sikt kan hjelpe våre medsøstre i den tredje verden ved at vi fjerner skammen, og ikke minst pusher politikerne våre til å bidra til prosjekter som gir jenter tilgang til rent vann og bind.

Min sykepleiervenninne sa her om dagen at mensen er kroppens månedlige «Hallo! Du funker!».

Det gidder vi rett og slett ikke å skamme oss over.

Lørdag 28.mai er Menstrual Hygiene day.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter