Torfinn Borkhus
Foto: NRK

Når fylla har skylda

Dette er historien om hvor galt det kan gå når en mann med 1,6 i promille bader i 8 grader varmt vann.

11. mai, 2017: Det er en typisk trøndersk vårdag – grått, 10–12 varmegrader og et lite vindtrekk i lufta. På stranda ved Muruvik havn i Malvik sitter programleder Torfinn Borkhus i «Ikke gjør dette hjemme» med et smil om munnen. Han er full på jobb – i vitenskapens tjeneste. Vodkadrikkinga startet etter lunsj og kommer nå til uttrykk som 1,64 i promille.

Snart skal Torfinn i vannet, men først får han festet temperaturmålere på rygg, bryst og lår. For en time siden svelget han dessuten en temperaturmåler i pilleform som holder oversikt over hvor varmt det er på innsiden av kroppen.

– Jeg føler vannet er på min side – det er i vannet jeg vil være, erklærer Torfinn med lett snøvlende røst mens han kikker utover fjorden.

Bakgrunnen for eksperimentet er alvorlig. Menn – særlig de over 40 – dominerer nemlig drukningsstatistikken. De siste årene har om lag halvparten av alle druknede vært menn i denne aldersgruppen, og de vanligste årsakene er fall fra land – typisk brygge – eller fritidsbåt.

Alkohol er en betydelig risikofaktor i forbindelse med drukning. Ikke bare fordi en bedugget person lettere faller i vannet, men også fordi alkohol gjør at kroppen raskere kjøles ned. Det er denne årsakssammenhengen – mellom nedkjøling og alkoholkonsum – Torfinn nå skal teste.

Torfinn Borkhus

Torfinn har temperaturmålere på brystet, korsryggen og låret. I tillegg har han svelget en temperaturmåler i pilleform som måler kjernetemperaturen hans.

Foto: NRK

– Jeg har gjort slike nedkjølingseksperiment mange ganger før, men aldri på noen som har drukket, forteller fysiolog Arvid Paasche mens Torfinn går med ustødige skritt ut i vannet.

– Dette er noe det finnes veldig lite data på, så nå er jeg spent, sier fysiologen.

Et par meter ut legger Torfinn seg på rygg. Til tross for at vannet bare er 8 ºC ser han totalt avslappet ut. Det er et dårlig tegn.

Muskelskjelvinger er kroppens egne «nødaggregat» og er viktig for å bremse nedkjølingen. Likevel vil du miste kroppsvarme 20 til 30 ganger raskere i vann sammenliknet med i luft. Etter ti minutter i vannet ligger imidlertid Torfinn like rolig.

– Jeg er overrasket over at han enda ikke har begynt å skjelve. Det er tydelig at alkoholen har påvirket den forsvarsmekanismen, sier fysiolog Arvid Paasche.

Kaldt vann kan imidlertid være dødelig lenge før du kjøles ned til kritisk lav temperatur.

Fysiolog Arvid Paashe følger med på temperaturen i Torfinns kjerne.

Fysiolog Arvid Paashe følger med på temperaturen i Torfinns kjerne.

Foto: NRK

– Kjenner meg som en 200 år gammel mann

9. mai, 2017: For å vite hvor mye alkohol øker tempoet på nedkjølinga, må du først vite hvor raskt en edru Torfinn kjøles ned. To dager før fyllebadingen i fjorden klatrer derfor Torfinn opp i et svært kar med 8 grader varmt vann. Også denne gangen er han utstyrt med temperaturmålere på innsiden og utsiden – og umiddelbart takler han møte med kulden bra.

– Jeg har drevet en del med isbading, så dette var egentlig som forventet, sier Torfinn.

Det høres kanskje rart ut – men for enkelte kan faktisk et brått møte med 8 grader varmt vann være dødelig i seg selv.

Kuldesjokket får blodårene ytterst i huden til å trekke seg sammen. Blodstrømmen til hjertet øker, samtidig går pulsen og blodtrykket opp. Dette kan føre til hjertestans eller slag hos enkelte.

Et frisk menneske takler normalt sett denne påkjenningen helt fint. Det er et større problem at kaldt vann gjør at det er vanskelig å holde pusten. Torfinn sitter bare et minutt eller to i karet før han begynner å hyperventilere.

– Når du havner i kaldt vann begynner du umiddelbart å gispe etter luft. Når du begynner å skjelve reagerer kroppen med å hyperventilere fordi den trenger mer oksygen for å produsere varme.

Det forteller Maria Suong Tjønnås som er forsker og fysiolog ved SINTEF. Hun har forsket mye på hva som skjer med kroppen når den kjøles ned i vann.

– For de fleste er det vanskelig å holde pusten de første tre minuttene i kaldt vann. Får du hodet under da vil du trekke vann ned i lungene, og da er det lett å få panikk.

Det neste som skjer er at du mister evnen til å svømme. Musklene stivner, de kjennes tappet for kraft. Du sliter med å få armer og bein til å jobbe sammen slik at du holder deg flytende.

– Da vil mange rett og slett synke og drukne, forklarer Tjønnås.

Etter halvannen time har kjernetemperaturen til Torfinn gått ned nesten 1 grad – fra 37,1 ºC til 36,3 ºC – og han får lov til å komme opp av karet. Det er så vidt han klarer å stå på beina, og trenger hjelp for å komme seg ut av vannet.

– Jeg kjenner meg som en 200 år gammel mann, det er helt forferdelig, sier Torfinn.

Han prøver ta av seg sokkene, men må gi opp. Etter hvert som armer og bein varmes opp erstattes nummenhet med smerte.

– Reseptorene for varme, kulde og smerte i hjernen fyrer av omtrent samtidig når du får varmen i deg igjen. Det er derfor det gjør vondt, forklarer Tjønnås.

Selv om Torfinn nå har gått ned en grad i kjernetemperatur regnes han enda ikke for hypoterm – altså nedkjølt. Det er du først når du har en kjernetemperatur under 35 grader, og da oppstår det en serie nye problem.

Torfinn Borkhus

– Det var først nå jeg kom opp at jeg oppdaga hvor nummen kroppen var, forteller Torfinn.

Foto: NRK

Likegyldig, introvert og desorienter

Det finnes flere eksempler på at folk som har frosset i hjel på fjellet blir funnet bare noen hundre meter fra en hytte. Årsaken til at de likevel ikke har kommet seg i hus kan henge sammen med hvordan nedkjøling virker på hjernen.

Når kjernetemperaturen din kommer under 35 grader begynner du å snakke treigere. Du blir likegyldig, introvert og desorientert.

– Av den grunn kan det være lurt å holde seg i ro dersom du ikke vet helt hvor du skal. Det er veldig lett å rote seg bort når du er nedkjølt, sier fysiolog Maria Suong Tjønnås.

Etter hvert som du kjøles ned mister dessuten kroppen gradvis evnen til å koagulere blodet, noe som kan være alvorlig dersom du har skadet deg. Nedkjøling til mellom 32 og 34 grader brukes likevel i medisinsk behandling. Pasienter som har blitt gjenopplivet etter hjertestans kjøles for eksempel ofte ned for å beskytte hjernen mot hjerneskade forårsaket av oksygenmangel.

Den neste fasen i nedkjølingen kommer når kjernetemperaturen faller under 32 grader. Du merker at du blir søvnig og skjelvingen forsvinner. Kroppen nøyer seg med å konservere varmen, framfor å forsøke å varme deg opp med skjelving. Kroppen din er nå helt stiv. Hjertet begynner å slå uregelmessig. Etter hvert som kjernetemperaturen kryper ned mot 30 grader blir du bevisstløs.

Når kjernetemperaturen er under 30 grader kan du ikke lenger redde deg selv. Du er nå skinndød. Bevisstløsheten er så dyp at du bare trekker pusten et par ganger i minuttet.

Det finnes ikke en eksakt temperatur der vi kan si et menneske dør av kulde. Hjertet stanser vanligvis når kjernetemperaturen er 18–20 grader. Det finnes likevel flere eksempel på at folk har kommet levende fra langt lavere kjernetemperatur. Det mest ekstreme tilfellet kjenner vi fra Tromsø, da den svenske legen Anna Bågenholm havnet under isen etter en skiulykke i 1999. Selv om kjernetemperaturen sank til 13,7 grader overlevde hun uten større men.

– Det er et helt eksepsjonelt tilfelle. Etter 32 grader må de som finner deg vite nøyaktig hva de skal gjøre for at du skal ha en sjans til å overleve, sier fysiolog Tjønnås.

– Tydelig at kroppen ikke reagerer som den skal

I Muruvika i Sør-Trøndelag har Torfinn ligget snart en halvtime i vannet når temperaturen hans brått begynner å synke – mer enn ti minutter tidligere enn da han var edru. Selv om han nå så smått mistrives, dupper kroppen hans enda avslappet i vannet. Han viser ingen tegn til å skjelve eller hyperventilere. Alkoholen har dempet alle reaksjoner slik at kroppens forsvarsmekanismer ikke aktiveres.

– Da han var edru gjorde skjelvingen at temperaturen hans faktisk gikk litt opp, før den begynte å synke, forteller fysiolog Arvid Paasche som står på stranden og observerer.

– Nå er det derimot tydelig at kroppen ikke reagerer som den skal.

Alkohol gjør dessuten at blodårene utvider seg, slik at blodet strømmer fra kjernen ut til huden. Slik forsterkes nedkjølingen. I tillegg gjør promille deg hjelpeløs – muskelstyrken dempes, du får dårligere koordinasjon, er ikke i stand til å tenke klart. Med andre ord er du ute av stand til redde seg selv dersom du havner i en farlig situasjon.

– Jeg er overraska over at det kjennes så okay å være i vannet, men jeg vil jo opp, sier Torfinn med stotrende røst. Han sliter med å snakke nå.

Etter 35 minutter har kjernetemperaturen sunket like mye som den gjorde på 80 minutter da han var edru – til 36,6 grader – og fysiolog Arvid bestemmer at det er tid for å komme opp av vannet.

Torfinn Borkhus pakkes i bobleplast

Sikkerhetsrådgiver Vibeke Nossum og medprogramleder Marte Hedenstad pakker en forkommen Torfinn inn i bobleplast.

Foto: NRK

34,9

Torfinn er totalt hjelpeløs. Tre personer må trå til for å få ham ut av vannet. De stripper han for de våte klærne og pakker han inn i en håndduk og bobleplast.

Likevel vil ikke varmen vende tilbake til Torfinns kropp. I stedet skjer det motsatte, han blir kaldere. De første minuttene etter at han kommer opp av vannet går kjernetemperaturen ned nesten en hel grad til – til 35,8.

Noen minutter seinere har Torfinns hender stivnet til klør og han forsvinner inn i seg selv. Temperaturmåleren viser nå 34,9 – han er nå nedkjølt i klinisk forstand.

– Vi fikk Torfinn inn i en varm bil, men enda var det ikke mulig å få kontakt med han. Han klarte ikke å snakke.

Det forteller Tormod Ingul som er del av produksjonsteamet på «Ikke gjør dette hjemme» og den som får ansvaret for Torfinn da han kommer opp av vannet.

– Det var lege på plass som sjekka at alt var greit og han hadde dessuten gjennomgått en grundig helseundersøkelse i forkant, men jeg ble likevel bekymra. Vi visste jo ikke hva som skyldtes nedkjølingen og hva som bare var beruselse.

Torfinns nedkjøling etter at han kom på land er på ingen måte uvanlig. Fenomenet kalles afterdrop og er forårsaket av at det kalde blodet i ytterkantene sirkulerer slik at kroppen kjøles ned ytterligere. Det kan ta en time eller mer før temperaturen stiger igjen.

Allerede etter en halvtimes tid begynner Torfinn å gjenvinne varmen. Kroppen hans rykker i spasmer når musklene jobber for å få opp temperaturen. Han får i seg litt mat og drikke og livner øyeblikkelig til.

– Når han kom til seg selv igjen huska han først ingenting. Han hadde ikke noe minne av å ha vært med på eksperimentet i det hele tatt, forteller Tormod Ingul.

– Du kan vel si at dette er min rareste arbeidsdag så langt i karrieren!

Se første episode av «Ikke gjør dette hjemme» her!

SINTEF og forsker Maria Suong Tjønnås har ikke vært involvert i nedkjølingseksperimentet som gjennomføres i regi av «Ikke gjør dette hjemme».