Ønsker å grave opp de norske «asfaltkongene»

Nyheten om at britiske forskere har funnet den legendariske Kong Richard III under en parkeringsplass i Leicester har gått verden rundt.

Nå håper arkeolog Øystein Ekroll at interessen vil smitte over til Norge og føre til at det blir undersøkelser av levningene av de norske middelalderkongene.

Han mener man bør starte med Harald Hardråde, som ligger begravd i kloakken under ei gate i Trondheim.

– Han er den kongen som er best kjent utenfor Norge i tillegg til St. Olav, sier Ekroll.

Hardråde er halvbroren til Olav den hellige, men han unnslapp slaget på Stiklestad, og bodde 15 år i Konstantinopel.

Han prøvde å erobre England, hvor de nå har reist et minnesmerke for ham i Stamford Bridge. På den tiden ble de ofte saltet og tørket ut. En annen metode var å koke liket så bare bena ble med igjen tilbake til Norge.

Ekroll tror derfor det er gode sjanser for at liket er godt konservert og at det ikke er utenkelig at det er mulig å finne DNA som kan knytte sagakongen til etterkommere, eller andre kongelevninger.

Det kan også være mulig å finne ut hvordan han så ut.

Saken fortsetter under bildet.

– Det hadde vært interessant å finne ut hvordan han ble drept, og man kan si noe om alder, høyde eventuelle sykdommer. Kanskje ligger det også gjenstander i grava hans, sier Ekroll.

– Det er et hull i historien

I 2006 kom et forslag om å grave opp skjelettet til Harald Hardråde, og flytte det til Nidarosdomen. Riksantikvaren var ikke positiv til det.

Det er heller ikke arkeolog Ian Reed fra Norsk institutt for kulturminneforskning. Han mener det vil være svært vanskelig å finne ut om skjelettet virkelig var en konge.

– Arkeologi er et område der man skal være svært nøye med sitt kildemateriale. Det er ikke et gyldig mål at det bare er et ei kongegrav, sier Reed.

Ekroll, derimot, er mer bekymra for at restene etter de norske kongene kan bli ødelagte hvis man venter for lenge med å grave dem opp.

Han mener at det blir store hull i norsk historie fordi vi ikke finner ut det vi kan om de gamle kongene og dronningene.

– Når vi reiser til andre land og besøker attraksjoner er det jo ikke minst gravene til historiske konger og dronninger i store katedraler der. Vi har også hatt en lignende historie, men den er det mange som glemmer.

I Storbritannia har de nå funnet alle kongene fra 1000-tallet og oppover, og vil nå til og med lete etter Alfred den store fra 800-tallet.

Vet hvor de fleste ligger

I middelalderen var det vanlig at kun konger og biskoper ble begravd innendørs, man vet derfor at de norske kongene ble begravd i Nidarosdomen mellom år 1000 og 1200. Fra 1200 til 1300 ble de begravd i det som da var Bergen domkirke, og etter at Oslo ble hovedstad i Norge ble kongene begravd der, forteller Ekroll.

I Nidarosdomen er de gamle gravene nøkternt markert med ni kors som er skrapet inn i steingulvet foran det store alteret.

– Vi kan anta at fire-fem av gravene er konger, sier Ekroll.

Den gamle domkirken i Bergen ble sprengt bort på 1600-tallet for å bygge festningen på samme sted, så der er det lite håp om å finne noen av de gamle kongegravene.

I Oslo fant de tilfeldigvis levningene etter Håkon 5. da de undersøkte ruinene av den gamle Mariakirka i gamlebyen på 1860-tallet. Dermed er han den eneste av de norske middelalderkongene som er gravd opp i dag.

Her kan du se innslaget der Linda Eide i Norsk attraksjon nøstet opp i historien om hvor Harald Hardråde er begravd.