Harald Hardråde, Sigurd Jorsalfarar, Magnus den blinde og mange andre norske kongar har lidd same lagnad. Dei er alle gøymt bort, gløymt eller gravlagt under asfalt.
Leivningane etter Harald Hardråde, som ligg under Klostergata i Trondheim, kan bli grav opp og flytta til Nidarosdomen.
- At kongegrava ligg under Klostergata er ei hyperinteressant sak for oss, og vi vil straks ta kontakt med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider for å få fleire opplysingar, seier kommunaldirektør for kultur i Trondheim kommune, Gerhard Dahlen til Aftenposten.
Få veit om grava
Hardråde, som var halvbroren til kong Olav den heilage, blei drepen under slaget mot den engelske kongen Harald Godwinsson ved Stamford Bridge i Nord-England i 1066.
Året etter blei leivningane hans flytta til Mariakyrkja i Trondheim, som han sjølv hadde sørgd for at blei bygd. Vel hundre år seinare, blir leivningane igjen flytta, denne gongen til det som i dag heiter Elgeseter kloster.
Øystein Ekroll jobbar til dagleg i Nidaros Restaureringsarbeider og har sjølv undersøkt kva som har skjedd med kongegravene rundt i Noreg.
- Det finst ingen informasjon til turistar og forbipasserande om at ein vikingkonge har ligge under Klostergata i Trondheim i over 850 år, seier Ekroll til NRK.
Rundt reformasjonsperioden blei svært mange norske kulturminne rasert. Først på 1600-talet går det an å spore ei viss interesser for kva som skjedde med dei viktige kulturminna, seier Ekroll.
Han legg til at heller ikkje dagens styremakter har gjort noko god jobb.
- Det er sett opp eit par minnesmerke, mellom anna på tomta etter Bergen domkirke og ei marmortavle med latinsk innskrift i Nidarosdomen i Trondheim, seier Ekroll.
Riksantikvaren bestemmer
Det er til sjuande og sist riksantikvaren som avgjer om det skal gravast etter leivningane etter Harald Hardråde i Trondheim.
- Viss det er interesser for å leite etter grava, er vi villige til å sjå på ein dispensasjonssøknad for det. Men det krev at det fins ein plan og økonomi for det, seier riksantikvar Nils Marstein, til NRK.
- Om kongens leivningar kan førast tilbake til Nidarosdomen over 900 år etter at han fall i Nord-England, har saka eit perspektiv også utanfor Noregs grenser som gjer den endå meir aktuell, seier kommunaldirektør Gerhard Dahlen til Aftenposten.
