Støttenner kan gi svar på viking-gåte 

Nesten 1000 år gamle støttenner fra hvalrosser kan gi svar på hvorfor vikingene ble boende på Grønland.

Hvalrosstenner fra Grønland

Disse støttennene tilhørte en hvalross som levde på Grønland mellom år 1200 og 1400.

Foto: James Barrett

Ifølge sagaen var det den norske vikingen Eirik Raude som oppdaget Grønland i år 982. I årene etter koloniserte flere hundre vikinger den øde øya som ligger vest i Atlanterhavet.

Men hvorfor folket ble boende på øya har ikke forskerne klart å svare på. Før nå.

– Vi tror handelen med hvalrosstenner har vært viktig helt fra de første vikingene bosatte seg på Grønland. De fant en uoppdaget ressurs som gjorde det attraktivt å bo der, sier forsker og medforfatter Sanne Boessenkooel ved Universitetet i Oslo.

Norske og britiske forskere har brukt eldgammelt DNA som verktøy for å finne ut mer om vikingtiden. De har analysert prøver fra 37 hvalross-rester som er funnet over hele Europa, og sammenlignet disse med nåtidens hvalrosser.

Forskningsrapporten som er publisert i Procceedings of the Royal Society B, viser at hvalross-elfenben fra Grønland ble solgt til hele Europa i middelalderen.

– Elfenben sikret egen biskop

Elfenben fra hvalrosser var en svært populær handelsvare og ble brukt til luksusprodukter, dekorasjoner og utsmykninger.

– Fra 1120-tallet var Grønland en hovedleverandør av elfenben til Europa, sier forsker og førsteforfatter James H. Barrett fra det arkeologiske instituttet ved universitetet i Cambridge.

Sanne Boessenkoel og Bastiaan Star at the University of Oslo

Handel med elfenben fra hvalrossens støttenner var en viktig årsak til at bosettingen var så livskraftig., sier forskerne bak den nye studien, Sanne Boessenkooel og Bastiaan Star.

Foto: Bjarne Røsjø

Hvalrosstennene gjorde det attraktivt å handle med Grønland.

I retur fikk befolkningen ulike varer som de trengte. I tillegg sikret elfenben-gavene til kirka at Grønland fikk sin egen biskop, sier Barrett.

Pyntet kirka med elfenben

Ifølge Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU, var også erkebispesetet i Trondheim svært glad elfenben fra hvalrosser.

– Kirka brukte tennene til utsmykning, og det var nok gaver som kom fra Grønland.

Etter 1125-tallet og fram til 1400-tallet viser DNA-analysene at de fleste hvalross-restene stammer fra Vest-Grønnland. Men DNA-undersøkelsene tyder også på at Øst-Grønland ble utforsket på et tidlig stadium.

– Dette kaster et nytt lys over selve bosettingen. Kanskje flyttet de på seg for å utnytte ressursene flere steder, sier Christophersen.

Den norrøne bosettingen varte i 500 år, og i år 1408 slutter alle spor. Mange forskere mener at klimaendringene tvang de bort, mens andre tror sviktende handel er årsaken til at bosettingen opphørte.