Ifølge sagaen var det den norske vikingen Eirik Raude som oppdaget Grønland i år 982. I årene etter koloniserte flere hundre vikinger den øde øya som ligger vest i Atlanterhavet.
Men hvorfor folket ble boende på øya har ikke forskerne klart å svare på. Før nå.
– Vi tror handelen med hvalrosstenner har vært viktig helt fra de første vikingene bosatte seg på Grønland. De fant en uoppdaget ressurs som gjorde det attraktivt å bo der, sier forsker og medforfatter Sanne Boessenkooel ved Universitetet i Oslo.
Norske og britiske forskere har brukt eldgammelt DNA som verktøy for å finne ut mer om vikingtiden. De har analysert prøver fra 37 hvalross-rester som er funnet over hele Europa, og sammenlignet disse med nåtidens hvalrosser.
Forskningsrapporten som er publisert i Procceedings of the Royal Society B, viser at hvalross-elfenben fra Grønland ble solgt til hele Europa i middelalderen.
– Elfenben sikret egen biskop
Elfenben fra hvalrosser var en svært populær handelsvare og ble brukt til luksusprodukter, dekorasjoner og utsmykninger.
– Fra 1120-tallet var Grønland en hovedleverandør av elfenben til Europa, sier forsker og førsteforfatter James H. Barrett fra det arkeologiske instituttet ved universitetet i Cambridge.
Handel med elfenben fra hvalrossens støttenner var en viktig årsak til at bosettingen var så livskraftig., sier forskerne bak den nye studien, Sanne Boessenkooel og Bastiaan Star.
Foto: Bjarne RøsjøHvalrosstennene gjorde det attraktivt å handle med Grønland.
– I retur fikk befolkningen ulike varer som de trengte. I tillegg sikret elfenben-gavene til kirka at Grønland fikk sin egen biskop, sier Barrett.
Pyntet kirka med elfenben
Ifølge Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU, var også erkebispesetet i Trondheim svært glad elfenben fra hvalrosser.
– Kirka brukte tennene til utsmykning, og det var nok gaver som kom fra Grønland.
Etter 1125-tallet og fram til 1400-tallet viser DNA-analysene at de fleste hvalross-restene stammer fra Vest-Grønnland. Men DNA-undersøkelsene tyder også på at Øst-Grønland ble utforsket på et tidlig stadium.
– Dette kaster et nytt lys over selve bosettingen. Kanskje flyttet de på seg for å utnytte ressursene flere steder, sier Christophersen.
Den norrøne bosettingen varte i 500 år, og i år 1408 slutter alle spor. Mange forskere mener at klimaendringene tvang de bort, mens andre tror sviktende handel er årsaken til at bosettingen opphørte.
- Les også: Kjølig for vikingene på Grønland
