B-mennesker kan ha søvnsykdom

Hos noen mennesker senker den indre klokka tida. Da får døgnet mer enn 24 timer, og det kan gi forstyrrelser i søvnmønsteret. 

Illustrasjonsbilde
Foto: Sara Johannessen / Scanpix

Mennesker som ikke klarer å sovne før langt på natt og sliter med å stå opp om morgenen, er ikke nødvendigvis late. Forskere mener nå at ekstreme B-mennesker kan ha søvnsykdommen forsinket søvnfasesyndrom.

Dette regnes som den vanligste døgnrytmeforstyrrelsen, og kjennetegnes ved at hele søvnfasen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn det som er normalt. 

Den indre klokka senker rett og slett tida og det gir et døgn med mer enn 24 timer. 

Faller utenfor

- De som lider av denne sykdommen faller ofte ut av skolen og arbeidslivet, forteller professor ved Bergen Søvnsenter, Fred Holsten.

Årsaken er at de ikke klarer å stå opp til vanlig tid. De som er hardest rammet klarer ikke å sovne før klokka seks om morgenen, og da kan det være vanskelig å fungere i skolehverdagen. 

- Forskning viser at det er flest unge i alderen 15 - 25 år som rammes av denne sykdommen, forteller Holsten.

Målbar sykdom

Når den indre klokka vår mener det er natt, synker temperaturen i kroppen. Samtidig øker produksjonen av det døgnrytmeregulerende hormonet melatonin.

Forsinket søvnfasesyndrom er derfor en målbar sykdom. Mennesker som har lav kroppstemperatur og høy melatoninproduksjon om dagen, har en indre klokke som er i utakt. Dette er klare bevis for sykdommen.

Lysbehandling 

Ifølge søvnprofessoren er det fullt mulig å behandle denne typen døgnrytmeforstyrrelser. 

- Vi har egne reseptorer i øyebunnen som har til oppgave å stille den indre klokka etter dagslyset, forteller Holsten. Personer som er hardt rammet av forsinket søvnfasesyndrom, kan derfor ha god nytte av terapi med spesielle dagslyslamper. Et alternativ er å ta døgnrytmehormonet melatonin i tablettform.

Les legens råd om søvnfasesyndrom

 

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)