B-mennesker kan ha søvnsykdom

Hos noen mennesker senker den indre klokka tida. Da får døgnet mer enn 24 timer, og det kan gi forstyrrelser i søvnmønsteret. 

Illustrasjonsbilde
Foto: Sara Johannessen / Scanpix

Mennesker som ikke klarer å sovne før langt på natt og sliter med å stå opp om morgenen, er ikke nødvendigvis late. Forskere mener nå at ekstreme B-mennesker kan ha søvnsykdommen forsinket søvnfasesyndrom.

Dette regnes som den vanligste døgnrytmeforstyrrelsen, og kjennetegnes ved at hele søvnfasen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn det som er normalt. 

Den indre klokka senker rett og slett tida og det gir et døgn med mer enn 24 timer. 

Faller utenfor

- De som lider av denne sykdommen faller ofte ut av skolen og arbeidslivet, forteller professor ved Bergen Søvnsenter, Fred Holsten.

Årsaken er at de ikke klarer å stå opp til vanlig tid. De som er hardest rammet klarer ikke å sovne før klokka seks om morgenen, og da kan det være vanskelig å fungere i skolehverdagen. 

- Forskning viser at det er flest unge i alderen 15 - 25 år som rammes av denne sykdommen, forteller Holsten.

Målbar sykdom

Når den indre klokka vår mener det er natt, synker temperaturen i kroppen. Samtidig øker produksjonen av det døgnrytmeregulerende hormonet melatonin.

Forsinket søvnfasesyndrom er derfor en målbar sykdom. Mennesker som har lav kroppstemperatur og høy melatoninproduksjon om dagen, har en indre klokke som er i utakt. Dette er klare bevis for sykdommen.

Lysbehandling 

Ifølge søvnprofessoren er det fullt mulig å behandle denne typen døgnrytmeforstyrrelser. 

- Vi har egne reseptorer i øyebunnen som har til oppgave å stille den indre klokka etter dagslyset, forteller Holsten. Personer som er hardt rammet av forsinket søvnfasesyndrom, kan derfor ha god nytte av terapi med spesielle dagslyslamper. Et alternativ er å ta døgnrytmehormonet melatonin i tablettform.

Les legens råd om søvnfasesyndrom

 

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)