Hopp til innhold

Slik kan du styre drømmene dine

Har du hørt om bevisst drømming? Nå har forskere funnet ut hvordan du selv kan styre hva du skal drømme.

Video Filmanmeldelse: Inception

Filmen «Inception» fra 2010 handler om folk som sniker seg inn i drømmene til andre for å stjele hemmelighetene deres.

Foto: Nyhetsspiller

Du har kanskje opplevd at du midt i en drøm eller et mareritt stopper opp og tenker: «Dette er jo bare en drøm». Det kalles bevisst drømming eller lucid dream.

Disse drømmene er ofte beskrevet som spennende, fargerike og fantastiske.

Fenomenet har vært kjent i lang tid, og det er også testet ut teknikker som skal gjøre det enklere å styre drømmer mens man sover.

Men nå har forskere ved Universitetet i Adelaide i Australia for første gang identifisert tre teknikker som til sammen beviser at det er mulig å bestemme hvilken retning drømmen din skal ta.

1. Virkelighetstesting

Dette innebærer at man undersøker omgivelsene sine flere ganger gjennom dagen samtidig som man spør seg selv om man er våken eller drømmer. For å finne ut av dette kan man for eksempel lese den samme teksten flere ganger da tekst ofte endrer seg i drømme.

2. Våkne opp og sovne igjen

Denne teknikken går ut på at man skal våkne etter å ha sovet i 5-6 timer, være våken i mellom ti minutter og en time for så å legge seg til å sove igjen. Dette skal knytte drømmene direkte til REM-fasen av søvnen som er den fasen hvor man oftest opplever bevisst drømming.

3. Hukommelsesteknikk

Denne teknikken kalles «Mnemonic induction of lucid dreams» (MILD). Dette knyttes ofte til punkt 2, men før man legger seg skal man repetere frasen «neste gang jeg drømmer, skal jeg huske at jeg drømmer». Dette gjør man for å etablere bevissthet slik at man lettere kan få bevisste drømmer.

Høy suksessrate

Forskerne testet teknikkene på 169 deltakere som ble delt opp i tre grupper. Én gruppe prøvde virkelighetstesting, den andre gruppa prøvde virkelighetstesting og å våkne opp og sovne igjen, og den tredje gruppa prøvde alle tre teknikkene sammen.

Gruppa som prøvde alle tre teknikkene samtidig i over en uke hadde en suksessrate på 17.4 prosent i å oppnå bevisst drømming.

Videre rapporterte forskerne at de som var i stand til å sovne i løpet av de første 5 minuttene med MILD-teknikken, hadde en betydelig høyere suksessrate. De oppnådde bevisst drømming i nesten 46 prosent av forsøkene sine.

Store fordeler

Ståle Pallesen

Søvnforsker Ståle Pallesen mener de tre teknikkene kan brukes i behandling av forskjellige lidelser.

Foto: Magnus Vabo / UiO

Forskerne håper nå at resultatene av studien kan føre til bedre håndtering av mareritt og forbedring av livskvalitet hos folk i fremtiden.

– Det kan i alle fall ha to effekter. Det ene er klinisk og kan brukes i behandlingen av mareritt og posttraumatisk stresslidelse. Noen har også ment at det kan brukes som del av behandling mot schizofreni, forteller søvnforsker og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, ståle Pallesen.

– Ikke-klinisk bruk kan være i drømme å teste ut ulike handlingsalternativer, kreativ problemløsning og øve på motoriske ferdigheter, sier han.