Rike land også CO2-verstinger

I 2005-utslippene var de høyeste noen gang.

- Mange land må iverksette sterkere tiltak for å få kontroll med utslippene sine, konstaterte Yvo de Boer, leder for FNs klimakonvensjon, da han presenterte de sist oppdaterte utslippstallene tirsdag.

Les også: - Vil gjøre klimamodellene bedre

Økningen skyldes både fortsatt vekst i vestlige industriland og fornyet økonomisk vekst i tidligere østblokkland.

Utslippsøkningen er størst fra transportsektoren.

Les også: - FN er for forsiktige

Oversikten bygger på egenrapporter fra 40 industriland, der de også gjør rede for hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges for å få ned utslippene av klimagasser.

- Det er fullt mulig for industrilandene å få til langt større utslippskutt med tiltak som dessuten er lønnsomme, sa Yvo de Boer.

En norskledet ekspedisjon er nå på vei innover i isødet i Øst-Antarktis. 13 forskere jakter på svar om hvordan de menneskeskapte klimaendringene påvirker blant annet isen i Antarktis.

Isen utgjør 92 prosent av all landis i verden og dersom en prosent av isen smelter vil verdenshavene stige med rundt 70 cm.

Se nyheter, video, bilder fra ekspedisjonen!

Klimagasser

Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på Jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Dette skjer ved at gassene enten absorberer eller reflekterer/sprer kortbølget stråling fra Solen og/eller absorberer langbølget stråling fra Jorden.
Gassene absorberer bestemte bølgelengder i strålings-spektrene fra Solen og Jorden. Betegnelsen drivhusgasser benyttes gjerne om gasser som absorberer langbølget stråling og dermed bidrar til drivhuseffekten, mens med klimagasser menes alle gasser som påvirker klimaet, f.eks. også gjennom absorpsjon eller refleksjon/spredning av kortbølget stråling.
Siden førindustriell tid har konsentrasjonene av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) i atmosfæren økt med hhv. 30 prosent, 150 prosent og 15 prosent.
I tillegg er det tilført gasser som ikke finnes naturlig i atmosfæren, som hydrofluorkarboner (HFK), klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) og perfluorkarboner (PFK). Dette har medført en forsterket drivhuseffekt, noe som med stor sannsynlighet allerede har bidratt til å sette i gang global oppvarming og endringer i klimaforhold.
De menneskeskapte utslippene av klimagasser skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) samt avskoging i tropiske strøk.
I Kyotoprotokollen fra desember 1997 er utslippene av følgende gasser (eller grupper av gasser) regulert: Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFK), svovelheksafluorid (SF6) og perfluorkarboner (PFK). Disse gassene har svært ulike levetider i atmosfæren: fra noen få måneder for noen HFKer til 50.000 år for CF4 som tilhører gruppen PFK.