– De er overalt, og det har vi alltid visst at de var, men problemet har vært å skille dem vekk fra alt det andre, sier nordmannen Jon Larsen.
Han er amatørforsker, men likevel blir nå det banebrytende arbeidet hans publisert i den prestisjefylte publikasjonen Geology.
Stjernestøv, eller riktigere sagt, mikrometeorer, blir jorden bombardert med hele tiden.
De er så små, omtrent så store som punktumet i enden av forrige setning, at de ikke kan skilles vekk fra alt det andre som ligger som grums på taket eller takrennen.
– Det er bare i isen på sydpolen at forskerne før har funnet stjernestøv, forteller Larsen. .
Jon Larsen til høyre i bildet mens han og Morten Bilet fra norsk meteornettvek leter etter stjernestøv på taket av Bama-bygget i Oslo. De fant det de lette etter.
Foto: Morten BiletDu kan lett finne dem
I et urbant miljø, konkurrerer partiklene med mye annet.
– Men heldigvis er nesten alt stjernestøv også magnetisk. Så du kan bruke en magnet til å samle dem opp.
Du trenger et lite mikroskop for å kunne skille stjernestøv fra andre partikler som også er magnetiske.
Larsen har nå greid å identifisere 500 mikrometeoritter, og det er en stor fordel for andre som også har lyst til å jakte.
– Bildene av de 500 partiklene viser at de har et karakteristisk utseende. Nå er det mye enklere for meg å se hvilke partikler som er stjernestøv fordi jeg kjenner igjen utseendet, mener Larsen.
Når gjesten fra verdensrommet smelter og blir utsatt for aerodynamiske krefter, havner de tyngre grunnstoffene på utsiden. Dette er metall, og ser ut som små kapper.
Foto: Jon Larsen / Project StardustLarsen presenterer 1500 bilder av mikrometeoritter i en bok som blir publisert nå.
Nå vet vi hvordan de ser ut
Det betyr at andre som har lyst til å gå på kosmisk skattejakt kan bruke bildene som referanse, og gjøre jakten lettere.
I sju år har Larsen jaktet på stjernestøv. han har gått gatelangs i storbyer verden over. Det var først tidligere i år at gjennombruddet kom.
Da fikk han gjennomført grundige analyser av stjernestøvkandidater. Arbeidet ble gjennomført ved Natural History Museum i London.
Det er professor Matthew Genge ved museet som er hovedforfatter i artikkelen i Geology, Larsen er 2. forfatter.
Ved å studere bilder av mange mikrometeoritter, er det mulig å kjenne igjen utseendet.
Foto: Jon Larsen / Project StardustKommer fra kometer
– Stjernestøvet er det mest langtreisende vi kan få tak i her på jorden, sier Larsen.
– De er rester av kometer som har kommet inn i det indre solsystemet fra Ort-skyen i det dype mørket langt unna dvergplaneten Pluto.
Regelmessig blir kometer sparket inn mot solen. De farer innover mot de varmere strøk, og kaster av seg damp, gass og støv.
En del av støvet havner på våre hustak og takrenner. De har blitt fullstendig smeltet av møtet med atmosfæren og er ikke lik noe annet vi har rundt oss.
