Lagde verdens strammeste knute

Britiske forskere har knyttet den minste og tetteste knuten noen gang. Oppdagelsen kan føre til nye supermaterialer.

Verdens strammeste knute

Knuten laget av forskere ved Universitetet i Manchester har 24 atomer mellom hvert kryss på tråden.

Foto: Robert W. McGregor
Journalist
Professor David Leigh

David Leigh jobber med å lage nye funskjonelle molekyler.

Foto: Universitet i Manchester

– Det er det mest komplekse sammenvevde molekylet som er lagd av forskere, sier professor David Leigh.

Knuten som er framstilt av forskere ved Universitetet i Manchester, har fått oppmerksomhet i Science, et av verdens mest prestisjetunge forskningstidsskrifter.

– Hvor stram en knute er, kan måles ved hjelp av avstanden langs tråden fra kryssene i knuten. I dette tilfeller er tråden 192 atomer lang og har 8 kryss, så det er bare 24 atomer, eller 0,3 milliontedels millimeter mellom, forklarer Leigh til NRK.

Nye materialer

Hvis du knyter opp hele knuten, tar tråden og legger 2500 av dem etter hverandre, så får du tykkelsen på et gjennomsnittlig hårstrå. Forskerteamet håper at de skal klare veve sammen kjeder av slike tråder som kan gi nye supermaterialer som Kevlar som blant annet brukes i skuddsikre vester, sportsutstyr og i flykropper.

– Hvis vi kan veve molekyler sammen, kan vi kunne få samme styrke, men mye lettere og mer fleksible materialer, sier Leigh.

Et slikt materiale kan brukes i alt fra biler til kirurgi, ifølge opphavsmennene. Den nye knuten har ikke blitt knyttet i tradisjonell forstand. Den er bygd ved å utnytte molekylenes naturlig evne til å binde seg til hverandre på bestemte måter, kalt selvorganisering.

– Selvorganisering er å slippe å bruke mekaniske verktøy for å få molekylene ordnet slik man vil ha dem, sier professor Dag Werner Breiby ved Institutt for fysikk på NTNU

Knyter seg selv

Dag Werner Breiby

Dag Werner Breiby sier metoden gjør det enkelt å masseprodusere like knuter.

Foto: NTNU

– Ulempen med å bruke verktøy er at det blir veldig knotete og tidkrevende hvis man skal lage mange knuter. I dette tilfellet utnytter man at molekylet har en tendens til å bøye seg på den ønskede måten, sånn at knuten knyter seg selv, forklarer Breiby.

De britiske forskerne brukte et elektrisk ladet metallatom som de lot strenger av molekyler bygge seg opp rundt med kryss på de riktige stedene. De beskriver det selv litt som å strikke før de lot endestumpene smelte sammen ved hjelp av en kjemisk prosess. Fordelen med selvorganisering er at det er enkelt å masseprodusere.

– Hvis man har en oppløsning med et stort antall sånne molekyler, kan man få dem til å knyte seg på samme vis omtrent samtidig, sier Breiby.

Han sier det kan være lang vei fram til det eventuelt kan brukes i produkter.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)