Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa

– Dette bekrefter det vi tidligere har trodd, og det er alvorlig, sier professor Bård Kulseng.

Han er leder for fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital.

I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen.

I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom.

Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.

Hjernebilder

Forskerne har analysert 35.000 bilder av hjernen. Bildene er tatt gjennom en spesiell form for hjernnescanning, kalt SPECT.

Hjernen til 17.000 personer i alderen 18–94 år er undersøkt.

BMI ble brukt, en formel som viser forholdene mellom vekt og høyde. Deltakerne ble kategorisert som undervektig (BMI under 18,5), normalvektig (BMI mellom 18,5 og 24,9), overvektig (BMI mellom 24,9 til 29,9), svært overvektige (BMI over 30), og ekstremt overvektige (BMI over 40).

Hjernen til deltakerne ble observert både når de slappa av, og når de gjennomførte oppgaver som krevde konsentrasjon.

– Bekymringsfullt

Forskerne fant at hjerneaktiviteten og blodgjennomstrømminga ble lavere i alle områder av hjernen, jo høyere BMI deltakerne hadde. Også hjerneområder som er kjent for å være sårbare for Alzheimers sykdom ble rammet.

– Funnene viser at blodforsyninga til hjernen har sammenheng med personens vekt. Dette er bekymringsfullt fordi redusert blodforsyning er en markør på at noe er galt uten at man kjenner til årsaken, sier Kulseng.

I studien er det justert for alder, kjønn og det faktum at flere av deltakerne hadde psykiske lidelser. Likevel fant forskerne en tydelig sammenheng mellom BMI og redusert blodforsyning til hjernen.

Dette funnet tyder på at fedme er en selvstendig årsak til endring i blodgjennomstrømningen i hjernen, og er ikke avhengig av psykiske lidelser, skriver studieforfatterne.

Daneil G. Armen er hovedforfatter for den nye amerikanske studien. Den viser at redusert blodstrøm i hjernen kan være en av årsakene til at en person utvikler Alzheimers sykdom.

I tillegg kan dårlig blodforsyning ha sammenheng med depresjon, ADHD, bipolar lidelse, og en rekke andre psykiske sykdommer.

Komplekst

Vi må begynne å se på Alzheimer som en livsstilssykdom.

Det skriver George Perry, sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Alzheimer's Disease, i ei pressemelding.

Ifølge Perry er dette et stort fremskritt fordi det viser hvordan hjernen reagerer på kroppen vår.

Kulseng er enig med sjefredaktøren, men sier det er viktig å huske på at vi fortsatt ikke vet hva som kom først.

– Er det overvekta som gjør at hjernefunksjonene endrer seg, eller er det hjernefunksjonene som gjør at man blir overvektig?

I tillegg mener Kulseng at det trengs flere oppfølgingsstudier, og gjerne over tid.

– Vi har fortsatt mange ubesvarte spørsmål, men denne studien understreker et viktig poeng. Kroppsvekta har noe å si for hjernehelsa vår, sier Kulseng.