NRK Meny
Normal

Hvordan ser et romvesen ut?

Astrobiolog Lynn Rothschild sier jakten på utenomjordisk liv ikke er helt ulikt elgjakt. Begge deler handler om å vite hva du ser etter.

Bjørnedyr

Forskere har funnet ut at bjørnedyr kan overleve i verdensrommet, helt uten romdrakt eller beskyttelse.

Foto: FOTO: MECKES + OTTAWA / SCIENCE PHOTO LIBRARY

− Se for deg at du etter å ha lest kun én bok, presenterer deg selv som professor i litteratur? Det er situasjonen vi er i når det kommer til å studere liv i universet. Vi kjenner kun til ett eksempel på liv, og det er på jorda.

Slik beskriver astrobiolog og NASA-forsker Lynn Rothschild hvordan det er å jobbe på hennes fagfelt. Som astrobiolog prøver Rothschild nemlig å svare på det hun mener er menneskehetens tre eldste og største spørsmål.

− Hva er opprinnelsen til livet på jorda? Hvordan ser framtiden ut? Og til sist spørsmålet alle vil ha svar på: Er vi alene i universet eller finnes det andre livsformer der ute?

Astrobiolog og NASA-forsker Lynn J. Rothschild.

Astrobiolog og NASA-forsker Lynn J. Rothschild.

Foto: Erlend Lånke Solbu

Denne uken besøker astrobiologen Starmus-konferansen i Trondheim, for å snakke om de mest ekstreme forholdene liv kan eksistere under i universet. For å kunne si noe om dette, sier Rothschild at vi først må finne ut av hva som er begrensninger for liv på jorda.

− Ganske enkelt fordi vår planet er det eneste datagrunnlaget vi har for å kunne si noe om hvilke vilkår liv kan eksistere under.

Som å jakte elg

Lynn Rothschild har reist verden rundt for å undersøke livsformer som kunne deltatt i "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". På fagspråket kalles disse ekstremofile organismer. Blant dem finner vi arkebakterier som vokser selv om det er 121 varmegrader og poredyr som trives 10 kilometer under havoverflaten.

Den mest karismatiske av de ekstremofile organismene er kanskje bjørnedyret. Denne lille skapningen – som ser ut som en blanding av en støvsugerpose og en bjørn – tåler både vakuum og nedfrysing til minus 253 grader. Det kan ligge i dvale i 10 år, og har kommet levende fra store mengder radioaktiv stråling og ekstremt høyt trykk.

Rothschild sier det ikke er mulig å trekke direkte paralleller mellom liv på jorda, og andre steder i universet. Det er godt mulig det finnes langt mer ekstreme former for liv der ute. Det er like vel nyttig å bruke jorda som referansegrunnlag.

− For å kunne jakte elg må du vite hvordan en elg ser ut. Det samme gjelder når du jakter på utenomjordisk liv, sier Rothschild.

− Vi vet ikke hvordan utenomjordisk liv ser ut. Derfor må du se på livet på jorda for å ha en anelse om hvordan utenomjordisk liv kan ser ut.

Grand Prismatic Spring

Den varme kilden Grand Prismatic Spring i Yellowstone nasjonalpark, huser en type ekstremofile organismer som trives ved høye temperaturer.

Foto: James St. John

Hovedingrediensene i liv

De er imidlertid to elementer ved livet på jorda, som astrobiologen mener er universelt nødvendig for liv: Nemlig vann og karbon. Hun sier at liv krever at man har et løsemiddel av noe slag, og at er vann et godt valg.

− Vann er flytende på et relativt bredt og varmt temperaturspekter. Sistnevnte er viktig for å få fart på reaksjoner, forklarer Rothschild.

Hun legger til at det kanskje høres rart ut at vann er flytende ved varme temperaturer, men at metan til sammenlikning først blir flytende ved minus 162 grader.

Karbon er på sin side et grunnstoff med en særlig evne til å danne kjeder og binde seg til andre grunnstoffer.

− Det betyr at det er lett å danne mange interessante forbindelser med karbon, og det er nødvendig for å lage liv, sier Rothschild.

Karbon er dessuten det fjerde mest vanlige vanlig stoffet i universet, selv om vår egen klode består av under en prosent karbon.

− Vår planet består stort sett av silisium og oksygen, men selv er her livet karbonbasert. Det mener jeg er et argument for at karbon er et sentralt element i dannelsen av liv.