Hemmeligheten bak verdens tøffeste dyr

Når bjørnedyr går i dvale ser de så å si døde ut, men de er bare i en kryptobiotisk tilstand, en svært tung dvale. Da kan verdens tøffeste dyr tåle det meste.

Noen bjørnedyrarter har blitt sendt ut i verdensrommet og vist seg å tåle både ekstremt trykk, vakuum og stråling fra verdensrommet.

– Du finner dem over alt på jorda, til og med i Arktis, forteller Torbjørn Ekrem, professor i biologi ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Bjørnedyr er avhengig av vann for å bevege seg og formere seg, men mange er tilpasset områder som tørker naturlig ut, slik som en mosedott på fjellet eller innsjøer som tørker naturlig ut.

Dette har gitt dem egenskaper som gjør at de tåler mange andre påkjenninger. I Jo Røisliens nye tv- serie «Kampen om livet» torturerer de bjørnedyr for å se hva de tåler.

Glassbeskyttelse

Nå har forskere ved University of North Carolina funnet et protein som beskytter cellene til dyrene. Funnet er publisert i Molecular Cell.

Proteinet danner et glassaktig lag i og rundt cellene når dyrene tørker ut. De tror det er dette glasslaget som gjør dem i stand til å overleve tørke sammen med andre mekanismer.

– Denne prosessen tar litt tid. Dersom de tørker ut for fort, rekker ikke bjørnedyrene å lage det beskyttende laget og cellene blir ødelagt og da dør dyrene, sier Ekrem.

Når omgivelsene blir fuktige igjen, forsvinner dette glassaktige laget, cellene begynner å fungere som vanlig igjen og dyret kan bevege seg på ny.

Ønsker å lage materialer

Forsker Thomas Boothby ved University of North Carolina, håper at de kan klare å produsere dette glassmaterialet.

Kanskje kan det brukes til å beskytte avlinger mot tørke og som beskyttelse rundt medisiner som trenger kald og tørr lagring.

– Jeg vokste opp i Afrika der tørke og mangel på kjøleskap noen steder er et stort problem. Disse problemene fra den virkelige Se verden fikk meg til å begynne å studere bjørnedyr, sier Boothby.

Bjørnedyrjakt

På Vitenskapsmuseet i Trondheim er bjørnedyrjakta i gang. I moseherbariet finner Torbjørn Ekrem og de andre forskerne fram konvolutter med ti år gamle moseprøver som de legger i glass og heller over vann.

Etter en halv times tid faller bjørnedyrene ned mot bunnen sammen med annet grums, og da kan de lete etter dyrene i mikroskopet. Litt etter litt våkner de fleste til liv og begynner å røre på seg.

Nye arter

På Vitenskapsmuseet har Torbjørn Ekrem og Terje Meier funnet et bjørnedyr som kan være en helt ny art.

– Det er en møysommelig prosess å finne ut om dette virkelig er en ny art for vitenskapen. Vi må sammenligne arten med andre funn, både egg og voksne individ, men det kan godt hende den er helt ny, forteller Ekrem.

Til sommeren er bjørnedyrjakta i gang med et internasjonalt team i norske skoger. Håpet er å finne hele 75 arter.

– Det er viktig å kartlegge hvilken funksjon de har i økosystemet og å bedre forstå utviklingen av livet på jorda.

Se Kampen om livet - Er vi alene i universet