NRK Meny
Normal

Går den teknologiske fremtida i møte

Innen fem år må eldre beherske alle slags duppedingser for å kunne ta vare på helsa si, det er noe Regjeringa krever for å kunne bedre eldreomsorgen. Sidsel og Anne Margrethe på 68 og 70 år tar utfordringa på strak arm.

velferdsteknologi

Sidsel Berg Fremstad og Anne Margrethe Molberg på 68 og 70 år er forut sin tid. De bruker både pc, nettbrett og smarttelefon hver dag.

Foto: Kristin Heggdal / NRK
Kristin Heggdal
Journalist og fotograf

Artikkelen er mer enn to år gammel.

– Vi har både nettbrett, smarttelefon, pc, Facetime, Skype, Facebook, Instagram. Tja, vi har egentlig det meste, ler damene i kor.

Vidt spenn av teknologi

Jonas Gahr Støre

I 2013 sa daværende helseminister Jonas Gahr Støre at ulike teknologiske hjelpemidler kan bidra til livskvalitet og trygghet.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

I 2060 kommer hver femte innbygger i Norge til å være minst 70 år gammel, ifølge statistikk fra SSB. Dermed kommer spørsmålet om hvordan de best skal ivaretas.

Regjeringa satte derfor i gang et nasjonalt program med satsing på velferdsteknologi i 2013. Ti prosjekter i totalt 32 kommuner fikk til sammen 28 millioner kroner til å prøve ut ny teknologi, slik at eldre kan bo lengst mulig i egen bolig. i 2014 ble det bevilget 34 millioner kroner.

– Løsninger som fallsensor, trygghetsalarm, komfyrvakt eller et nettbrett som minner deg på at du får besøk, bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet. Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men som tillegg kan det gi et bedre liv, sa daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i 2013.

Nå går verden ifra oss, nå må vi bare følge med

Anne Margrethe Molberg

Morgendagens omsorg

SINTEF i Trondheim og Oslo arbeider med å utvikle slike løsninger. Teknologien spenner vidt fra digitale trygghetsalarmer, fall-alarmer, medisindispensere, digitale påminnelser og videokommunikasjon.

– Dagens tilbud ikke er godt nok, sier forskningsleder i SINTEF, Jarl Reitan til NRK.

Se video av hvordan morgendagens omsorg kan bli:

– Fikk panikk

Både Sidsel og Anne Margrethe var vant til å bruke datamaskin da de var yngre, men teknologien vokser raskt og det kommer stadig nye hjelpemidler.

– Plutselig var vi pensjonister, og da fikk vi panikk. Nå går verden ifra oss, nå må vi bare følge med tenkte vi, sier Anne Margrethe.

For noen år siden tok de grep og bestemte seg for å komme fremtida i møte. De meldte seg på kurs for smarttelefon, nettbrett og internett.

mobil eldre

Sidsel og Anne Margrethe bruker smarttelefonen aktivt og da er blant annet kalenderen viktig for dem. Der kan de legge inn ulike påminnelser for eksempel om å ta medisinen sin.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

– Vi ville følge med på utviklinga, slik at vi ikke ble satt tilbake. Samtidig var vi litt nysgjerrige på dette, sier Sidsel.

Under kurset fikk de spørsmål om å være med på et EU-prosjekt i regi av Seniortorget i Trondheim kommune, hvor de skulle teste ut en app for eldre.

– Vi ble 40 personer som takket ja til å bli med, sier Fremstad.

Alle pensjonistene fikk prøve appen Co-living som ga informasjon om kulturelle aktiviteter i Trondheim, spesielt beregnet på eldre. Brukerne av appen fikk også selv legge til arrangement og invitere venner til å delta.

– Vi lærte utrolig masse og det var en app som gjorde oss sosiale og aktive. Vi fikk være med på arrangement sammen med andre på vår alder og folk vi kjente. Det var så enkelt å bruke at hvem som helst kunne klart det, sier Molberg.

SE VIDEO FRA PROSJEKTET (Artikkelen fortsetter under):

De ville ha kontroll over eget liv, mulighet til å gå hvor de selv vil, men samtidig mulighet til å si ifra om de trenger hjelp.

Kristine Holbø, Forsker ved SINTEF

Må falle på riktig sted for å få hjelp

Et av hjelpemidlene som SINTEF er i gang med å forbedre er en såkalt trygghetsalarm som brukes av nærmere 70 000 personer i Norge.

– Dagens versjon har begrensninger og når man i fremtiden går fra analogt bakkenett til digital infrastruktur, må trygghetsalarmen forbedres, sier forsker ved SINTEF, Anita Das til NRK.

Dagens utgave er en analog løsning hvor man har en boks hjemme samt en klokkeenhet. Ved behov trykker brukeren på en knapp, deretter kommuniserer boksen med en sentral, som i Trondheim er Trygghetspatruljen. De får automatisk opp adressen til den som trenger hjelp, og det er en talefunksjon på boksen som brukeren har i hjemmet. Brukeren kan kun kommunisere med helsepersonell dersom han er i huset.

– Det vil si at man må falle på riktig sted for å få hjelp, og det er en av grunnene til at den må forbedres, sier forsker Kristine Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

Jarl Kåre Reitan og Anita Das

Forskere ved SINTEF, Jarl Reitan og Anita Das må stadig forbedre hjelpemidlene og komme opp med nye løsninger for eldre.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Sporingsteknologi

Siden den gamle teknologien med trygghetsalarm har fungert dårlig, jobber Holbø med å utvikle sporingsteknologi som kan hjelpe eldre, og spesielt dem med demens. SINTEF har gjort ulike prosjekt, finansiert av Forskningsrådet, hvor de har spurt hvilke løsninger eldre selv ønsker seg.

– De ville ha noe som de tok med seg fordi de hadde lyst til det. Ikke noe som ble plassert på dem slik at helsepersonell kunne følge med på dem. De ville ha kontroll over eget liv, mulighet til å gå hvor de selv vil, men samtidig mulighet til å si ifra om de trenger hjelp, sier Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

Kristine Holbø

Forsker ved SINTEF helse, Kristine Holbø, jobber med å utvikle sporingsteknologi.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Denne teknologien er ikke for alle, men forhåpentligvis for en god del

Kristine Holbø, forsker ved SINTEF

Ny mobil

Medieundersøkelsen til SSB fra 2014 viste at 44 prosent av kvinner og menn i alderen 67–79 hadde tilgang til nettbrett, 80 prosent hadde en hjemme-pc, 97 prosent hadde mobil og 31 prosent hadde smarttelefon.

kart

Slik ser kartet på den nye smarttelefonen ut foreløpig, men forskerne holder på å utvikle et nytt et i 3D, slik at brukerne tydelig kan se et bilde av veien foran seg.

Foto: SINTEF

Lik Sidsel og Anne Margrethe er SINTEF opptatt av å møte den neste generasjonen med eldre, hvor mange faktisk har erfaring med digitale hjelpemidler. Dermed har de laget en smarttelefon som er tilpasset brukerne, og som fungerer som en digital trygghetsalarm.

– En mobil er noe de fleste eldre er vant til, men de ville ha det enklere, sier Holbø.

Mobilen har noen få valg, blant annet en stor knapp hvor man kan ringe til nærmeste pårørende, et kart som viser veien hjem, dagens avtaler og en telefonliste med viktige nummer.

– Flere av brukerne syntes knappen med veien hjem var viktigst, slik at de kan klare seg selv. Kartet var derimot for dårlig, derfor holder vi på å lage et nytt et som er i 3D. Da får de opp et bilde av veien foran seg og ei pil som forteller hvor de skal gå, sier hun.

Den siste prototypen av mobilen ble testet ut i mai og resultatene er lovende.

– Denne teknologien er ikke for alle, men forhåpentligvis for en god del, sier Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

digital trygghetsalarm

Denne digitale trygghetsalarmen kan være et nyttig hjelpemiddel for eldre i fremtida.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Jeg låner jo ikke bøker på biblioteket lenger, nå leser jeg, sjekker nyheter og løser kryssord fra nettbrettet

Anne Margrethe Molberg

Lagde egen gruppe for eldre

Pensjonistene Sidsel og Anne Margrethe var så fornøyd etter at de lærte seg både nettbrett, smarttelefon og apper at de bestemte seg for å lage en egen forening etter prosjektet med Trondheim kommune.

– Vi fant ut at vi ville samle eldre som var interessert i å lære om teknologi, derfor startet vi Senior IKT, sier Berg Fremstad.

Hver 14. dag samler medlemmene seg, som er i alderen 65 og oppover, og hjelper hverandre med teknologiske utfordringer og deler kunnskap om nye apper.

– Jeg bruker nettbrettet hver dag. Jeg låner jo ikke bøker på biblioteket lenger, nå leser jeg, sjekker nyheter og løser kryssord fra nettbrettet, sier Molberg.

Foreningen ble tildelt Trygghetsprisen i Olavshallen i Trondheim i år. Juryens begrunnelse lød som følger:

«I hverdagen blir også de eldre stadig mer avhengig av digitale hjelpemidler. Dette er en utvikling det er viktig å beherske for å fungere og delta i samfunnet. Uten denne kunnskapen vil de eldre lett bli satt til side både sosialt, trygghetsmessig og i praktiske gjøremål. Senior IKT som frivillig underviser eldre i bruk av elektroniske/digitale hjelpemidler gjør derfor en meget viktig jobb».

(Artikkelen fortsetter under):

sidsel og anne margrethe

Sidsel og Anne Margrethe har startet en egen gruppe for eldre som er interessert i teknologi.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Videosamtale med lege

eldre mann ipad

Målet til SINTEF er å utvikle teknologi for å selvstendiggjøre folk. (Illustrasjonsbilde).

Foto: Barbro Wickström / COLOURBOX

På Sidsel og Anne Margrethes møter i Senior IKT deler de erfaringer om apper som er enkle og nyttige å bruke. SINTEF er også i gang med et prosjekt som kan gjøre at flere må bruke en app i hverdagen.

Studien går ut på at cirka ti kronisk syke personer i Trondheim skal skrive inn sine helseopplysninger på appen HelsaMi. Informasjonen som legges inn sendes til helsevakt i Trondheim, og hvis de ansatte ser noen forverringer vil det bli gjort oppfølging av lege.

I Stavanger har de lignende forsøk, men der får også brukerne videokonsultasjon med sykepleier i en halvtime hver dag i 14 dager etter de er blitt utskrevet fra sykehuset.

– Denne typen oppfølging som for eksempel etter utskrivelse fra sykehus er viktig for at brukerne skal føle seg trygge og for å hindre at de blir sykere. Kanskje slipper de da å bli lagt inn igjen, og man kan muligens forebygge at de havner på sykehjem, sier forsker Anita Das.

På sikt skal det gjøres større studier på dette i Norge, men det er mye personell som må til for å få det til å fungere.

– Hvis man kan forebygge en forverring av sykdommen, som er ganske kostbart og ressurskrevende både for samfunnet og pasienten, så kan det være lønnsomt likevel, sier Das.

(Artikkelen fortsetter under):

Modern grandparents

Medieundersøkelsen til SSB fra 2014 viste at 44 prosent av kvinner og menn i alderen 67–79 hadde tilgang til nettbrett, 80 prosent hadde en hjemme-pc, 97 prosent hadde mobil og 31 prosent hadde smarttelefon. (Illustrasjonsbilde).

Foto: COLOURBOX

Det at man kan få kontakt med omverdenen uten å fysisk måtte gå ut døra, synes vi er fint.

Anne Margrethe Molberg og Sidsel Berg Fremstad

Velferdsteknologi innen 2020

Sidsel og Margrete synes det er betryggende å skulle få ulike duppeditter som de kan bruke når de blir enda eldre.

– Det at man kan få kontakt med omverdenen uten å fysisk måtte gå ut døra, synes vi er fint. Hvis man kan få hjelp av både familie og helsepersonell over internett, er det ingenting som er bedre enn det. Dessuten kan jeg og Anne Margrethe snakke med hverandre over Facetime når vi blir sengeliggende, ler damene i kor.

– Hva tror dere eldre som ikke kan teknologi tenker om de kommende årene?

– De skyver det nok bare fra seg, og nekter å være med på utviklinga. Det er synd når de fortsatt har en del år igjen å leve, sier Anne Margrethe.

Andre teknologier som er under utvikling:

  • Pasientvarslingsanlegg:
  • pasientsvarslingsanlegg

    Med et pasientvarslingsanlegg vil pasienter/beboere kunne tilkalle hjelp med et alarmsmykke. Når pasienten utløser alarmen vil det på vakttelefon være synlig hvem som trenger hjelp og plassering i bygget. Dette systemet brukes allerede i dag ved helse- og velferdssentrene Ladesletta, Tempe og Dragvoll i Trondheim.

    Foto: Trondheim kommune
  • pasientvarsling smykke

    Ved å trykke på dette smykket vil pasienten få umiddelbar hjelp.

    Foto: Kristin Heggdal / NRK
  • Bevegelsesdetektor i leilighet ved eldresenteret:
  • bevegelsesdetektor

    Ved å bruke bevegelsesdetektorer kan helsepersonell følge med på om brukeren har unormal oppførsel i leiligheten sin.

    Foto: Kristin Heggdal / NRK
  • Stemmeaktivert boks ved seng i leilighet:
  • stemmeaktivert varsler

    Dette er en stemmeaktivert varsler som gjør at en person vil få hjelp dersom han eller hun lager lyder om natta.

    Foto: Kristin Heggdal / NRK