Går den teknologiske fremtida i møte

– Vi har både nettbrett, smarttelefon, pc, Facetime, Skype, Facebook, Instagram. Tja, vi har egentlig det meste, ler damene i kor.

• Dette krever vi når vi blir gamle

Vidt spenn av teknologi

I 2060 kommer hver femte innbygger i Norge til å være minst 70 år gammel, ifølge statistikk fra SSB. Dermed kommer spørsmålet om hvordan de best skal ivaretas.

Regjeringa satte derfor i gang et nasjonalt program med satsing på velferdsteknologi i 2013. Ti prosjekter i totalt 32 kommuner fikk til sammen 28 millioner kroner til å prøve ut ny teknologi, slik at eldre kan bo lengst mulig i egen bolig. i 2014 ble det bevilget 34 millioner kroner.

– Løsninger som fallsensor, trygghetsalarm, komfyrvakt eller et nettbrett som minner deg på at du får besøk, bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet. Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men som tillegg kan det gi et bedre liv, sa daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i 2013.

Morgendagens omsorg

SINTEF i Trondheim og Oslo arbeider med å utvikle slike løsninger. Teknologien spenner vidt fra digitale trygghetsalarmer, fall-alarmer, medisindispensere, digitale påminnelser og videokommunikasjon.

– Dagens tilbud ikke er godt nok, sier forskningsleder i SINTEF, Jarl Reitan til NRK.

Se video av hvordan morgendagens omsorg kan bli:

– Fikk panikk

Både Sidsel og Anne Margrethe var vant til å bruke datamaskin da de var yngre, men teknologien vokser raskt og det kommer stadig nye hjelpemidler.

– Plutselig var vi pensjonister, og da fikk vi panikk. Nå går verden ifra oss, nå må vi bare følge med tenkte vi, sier Anne Margrethe.

For noen år siden tok de grep og bestemte seg for å komme fremtida i møte. De meldte seg på kurs for smarttelefon, nettbrett og internett.

– Vi ville følge med på utviklinga, slik at vi ikke ble satt tilbake. Samtidig var vi litt nysgjerrige på dette, sier Sidsel.

• Her svikter Norge

Under kurset fikk de spørsmål om å være med på et EU-prosjekt i regi av Seniortorget i Trondheim kommune, hvor de skulle teste ut en app for eldre.

– Vi ble 40 personer som takket ja til å bli med, sier Fremstad.

Alle pensjonistene fikk prøve appen Co-living som ga informasjon om kulturelle aktiviteter i Trondheim, spesielt beregnet på eldre. Brukerne av appen fikk også selv legge til arrangement og invitere venner til å delta.

– Vi lærte utrolig masse og det var en app som gjorde oss sosiale og aktive. Vi fikk være med på arrangement sammen med andre på vår alder og folk vi kjente. Det var så enkelt å bruke at hvem som helst kunne klart det, sier Molberg.

SE VIDEO FRA PROSJEKTET (Artikkelen fortsetter under):

Må falle på riktig sted for å få hjelp

Et av hjelpemidlene som SINTEF er i gang med å forbedre er en såkalt trygghetsalarm som brukes av nærmere 70 000 personer i Norge.

– Dagens versjon har begrensninger og når man i fremtiden går fra analogt bakkenett til digital infrastruktur, må trygghetsalarmen forbedres, sier forsker ved SINTEF, Anita Das til NRK.

• Teknologi skal hjelpe eldre

Dagens utgave er en analog løsning hvor man har en boks hjemme samt en klokkeenhet. Ved behov trykker brukeren på en knapp, deretter kommuniserer boksen med en sentral, som i Trondheim er Trygghetspatruljen. De får automatisk opp adressen til den som trenger hjelp, og det er en talefunksjon på boksen som brukeren har i hjemmet. Brukeren kan kun kommunisere med helsepersonell dersom han er i huset.

– Det vil si at man må falle på riktig sted for å få hjelp, og det er en av grunnene til at den må forbedres, sier forsker Kristine Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

Sporingsteknologi

Siden den gamle teknologien med trygghetsalarm har fungert dårlig, jobber Holbø med å utvikle sporingsteknologi som kan hjelpe eldre, og spesielt dem med demens. SINTEF har gjort ulike prosjekt, finansiert av Forskningsrådet, hvor de har spurt hvilke løsninger eldre selv ønsker seg.

– De ville ha noe som de tok med seg fordi de hadde lyst til det. Ikke noe som ble plassert på dem slik at helsepersonell kunne følge med på dem. De ville ha kontroll over eget liv, mulighet til å gå hvor de selv vil, men samtidig mulighet til å si ifra om de trenger hjelp, sier Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

Ny mobil

Medieundersøkelsen til SSB fra 2014 viste at 44 prosent av kvinner og menn i alderen 67–79 hadde tilgang til nettbrett, 80 prosent hadde en hjemme-pc, 97 prosent hadde mobil og 31 prosent hadde smarttelefon.

Lik Sidsel og Anne Margrethe er SINTEF opptatt av å møte den neste generasjonen med eldre, hvor mange faktisk har erfaring med digitale hjelpemidler. Dermed har de laget en smarttelefon som er tilpasset brukerne, og som fungerer som en digital trygghetsalarm.

– En mobil er noe de fleste eldre er vant til, men de ville ha det enklere, sier Holbø.

• Ny velferdsteknologi vist for første gang i Norge
• Slik kan velferdsteknologi hjelpe demente

Mobilen har noen få valg, blant annet en stor knapp hvor man kan ringe til nærmeste pårørende, et kart som viser veien hjem, dagens avtaler og en telefonliste med viktige nummer.

– Flere av brukerne syntes knappen med veien hjem var viktigst, slik at de kan klare seg selv. Kartet var derimot for dårlig, derfor holder vi på å lage et nytt et som er i 3D. Da får de opp et bilde av veien foran seg og ei pil som forteller hvor de skal gå, sier hun.

Den siste prototypen av mobilen ble testet ut i mai og resultatene er lovende.

– Denne teknologien er ikke for alle, men forhåpentligvis for en god del, sier Holbø.

(Artikkelen fortsetter under):

Lagde egen gruppe for eldre

Pensjonistene Sidsel og Anne Margrethe var så fornøyd etter at de lærte seg både nettbrett, smarttelefon og apper at de bestemte seg for å lage en egen forening etter prosjektet med Trondheim kommune.

– Vi fant ut at vi ville samle eldre som var interessert i å lære om teknologi, derfor startet vi Senior IKT, sier Berg Fremstad.

Hver 14. dag samler medlemmene seg, som er i alderen 65 og oppover, og hjelper hverandre med teknologiske utfordringer og deler kunnskap om nye apper.

– Jeg bruker nettbrettet hver dag. Jeg låner jo ikke bøker på biblioteket lenger, nå leser jeg, sjekker nyheter og løser kryssord fra nettbrettet, sier Molberg.

• Nye behandlingsmetoder for personer med kroniske sykdommer

Foreningen ble tildelt Trygghetsprisen i Olavshallen i Trondheim i år. Juryens begrunnelse lød som følger:

«I hverdagen blir også de eldre stadig mer avhengig av digitale hjelpemidler. Dette er en utvikling det er viktig å beherske for å fungere og delta i samfunnet. Uten denne kunnskapen vil de eldre lett bli satt til side både sosialt, trygghetsmessig og i praktiske gjøremål. Senior IKT som frivillig underviser eldre i bruk av elektroniske/digitale hjelpemidler gjør derfor en meget viktig jobb».

(Artikkelen fortsetter under):

Videosamtale med lege

På Sidsel og Anne Margrethes møter i Senior IKT deler de erfaringer om apper som er enkle og nyttige å bruke. SINTEF er også i gang med et prosjekt som kan gjøre at flere må bruke en app i hverdagen.

Studien går ut på at cirka ti kronisk syke personer i Trondheim skal skrive inn sine helseopplysninger på appen HelsaMi. Informasjonen som legges inn sendes til helsevakt i Trondheim, og hvis de ansatte ser noen forverringer vil det bli gjort oppfølging av lege.

I Stavanger har de lignende forsøk, men der får også brukerne videokonsultasjon med sykepleier i en halvtime hver dag i 14 dager etter de er blitt utskrevet fra sykehuset.

– Denne typen oppfølging som for eksempel etter utskrivelse fra sykehus er viktig for at brukerne skal føle seg trygge og for å hindre at de blir sykere. Kanskje slipper de da å bli lagt inn igjen, og man kan muligens forebygge at de havner på sykehjem, sier forsker Anita Das.

• Mener velferdsteknologi er fremtiden

På sikt skal det gjøres større studier på dette i Norge, men det er mye personell som må til for å få det til å fungere.

– Hvis man kan forebygge en forverring av sykdommen, som er ganske kostbart og ressurskrevende både for samfunnet og pasienten, så kan det være lønnsomt likevel, sier Das.

(Artikkelen fortsetter under):

Velferdsteknologi innen 2020

Sidsel og Margrete synes det er betryggende å skulle få ulike duppeditter som de kan bruke når de blir enda eldre.

– Det at man kan få kontakt med omverdenen uten å fysisk måtte gå ut døra, synes vi er fint. Hvis man kan få hjelp av både familie og helsepersonell over internett, er det ingenting som er bedre enn det. Dessuten kan jeg og Anne Margrethe snakke med hverandre over Facetime når vi blir sengeliggende, ler damene i kor.

• Teknologi utelukker ikke omsorg

– Hva tror dere eldre som ikke kan teknologi tenker om de kommende årene?

– De skyver det nok bare fra seg, og nekter å være med på utviklinga. Det er synd når de fortsatt har en del år igjen å leve, sier Anne Margrethe.

Andre teknologier som er under utvikling:

• Pasientvarslingsanlegg:

• 

• 

• Bevegelsesdetektor i leilighet ved eldresenteret:

• 

• Stemmeaktivert boks ved seng i leilighet:

•