Avslører store problemer i medisinsk forskning

– Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre.

Ben Goldacre

Ben Goldacre deltok tidligere i sommer på vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

"Forskning viser at dette legemiddelet virker" ville i en perfekt verden betydd nettopp det, at forskning har vist at et eller annet legemiddel hjelper mot en eller annen lidelse.

Men verden er som kjent ikke perfekt, og det er ikke publiseringspraksisen til medisinske tidsskrifter heller. Ben Goldacre har i sitt siste forskningsprosjekt sett nærmere på feilrapportering og viljen til å publisere rettelser når feil blir oppdaga.

Det han fant må kunne sies å være nedslående.

– Mitt viktigste arbeid

– Det føltes som om vi gjennomførte studien med pistoler retta mot hodene våre. Vi visste at tusenvis av forskere som ble kritisert satt klare til å ta oss på den minste feil.

Britiske Goldacre er lege, forsker og vitenskapssuperstjerne, kanskje aller mest kjent for boka Bad Science. Det viktigste arbeidet han noensinne har gjort er, ifølge ham selv, prosjektet som munna ut i en rapport som ble publisert tidligere i år – A prospective cohort study correcting and monitoring 58 misreported trials in real time.

Goldacre og kollegaene hans så nærmere på 67 kliniske studier publisert i verdens fem største medisinske tidsskrifter. Kliniske studier er forskning på nye legemidler eller behandlingsmetoder. Hjelper disse pillene mot feber? Har denne hostesafta noen bivirkninger?

Det første de fant ut var at det i de aller fleste studiene var justert på utfallsmålene. Før du begynner en studie må du finne ut hva du vil ha svar på. Hvis rapporten du etter hvert publiserer svarer på noe annet enn det du spurte om før du starta har du forandra utfallsmål.

Dette er ikke i tråd med CONSORT-retningslinjene, som er en standard for publisering av forskning. Det er heller ikke særlig overraskende, ifølge Goldacre, som påpeker at det kan være mange gode grunner til å forandre utfallsmål. Det Goldacre derimot ble overraska av var responsen de fikk når feil ble påpekt.

– Man hadde kanskje forventa at de skulle si "takk for at dere gjorde oss oppmerksomme på dette, vi skal prøve å bli bedre." Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer.

– En forferdelig plass å publisere

CONSORT-retningslinjene sier også at tidsskrifter skal publisere korreksjoner på artiklene hvis det behøves. Goldacre og hans team sendte 53 korreksjonsbrev. 23 ble publisert.

– Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, konkluderer Goldacre.

Når du skriver en artikkel om en klinisk studie kan du velge å presentere bare noen av dataene du har samla inn, for så å legge ved din egen tolkning av tallene.

Goldacre argumenterer for at clinical study reports er veien å gå. Der må forskerne plotte inn alle dataene det spørres om, og alt ligger åpent så alle kan lese.

– Det vil gjøre forskninga mer transparent, og gir mindre rom for spinn. Vi som forsker i medisinfag må gjøre oss fortjent til tilliten vi føler vi har krav på.

– Uvurderlig

Jan-Ole Hesselberg er psykologspesialist og medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Han er også ledende fagsjef i ExtraStiftelsen, der han kvalitetssikrer utdeling av støtte til norsk helseforskning.

Jan-Ole Hesselberg

Hesselberg sier at Goldacres studie virker solid, og veldig lett å ettergå.

Foto: Presse

Hesselberg er overraska over tidsskriftenes manglende vilje til å korrigere feil, og påpeker at Goldacres forskning også avslører manglende kompetanse blant redaktørene. Han tror likevel at ting kommer til å bedre seg.

– Vi vet at veldig mye helseforskning er bortkasta. Nå stiller de som finansierer mye strengere krav til hvordan studiene skal gjennomføres og hvordan pengene brukes.

Han forklarer at det har mangla gode insentiver for forandring. De som finansierer forskninga har større interesse av systemendring, men for tidsskrifter og forskere er det som oftest enklere å fortsette som før.

– Den jobben Goldacre har gjort her er uvurderlig for å få endra systemet.