Syk i 60 år - frisk på fire dager

Fra terrassen kan Gunnar Rolland (71) se ut over drabantbybebyggelsen i Åsane i Bergen. Mye har endret seg i nabolaget gjennom årene. Husrekker er kommet til. Det yrer av liv i gatene.

Rollands liv er derimot blitt holdt tilbake i 60 år. Han har vært en fange av egne tanker.

Fryktet for moren

– Sykdommen begynte i puberteten i 12-13-årsalderen. Det startet med at jeg ble redd for at min mor skulle dø, forteller Rolland.

Moren hadde hjerteproblemer, men det var slett ikke det eneste han bekymret seg for.

– Det var dessverre litt vold i hjemmet. Min mor fikk gjennomgå. Etter hvert laget jeg meg strategier. Jeg måtte gjøre forskjellige ritualer for å prøve å forhindre at hun skulle bli slått, erindrer Rolland.

Det utviklet seg over tid. Når Rolland utførte visse hverdagshandlinger mens han tenkte vonde tanker, følte han seg tvunget til å gjennomføre handlingen på nytt.

Katastrofetanker

Noen ganger måtte han prøve fire-fem ganger på å komme seg opp av sengen. Gå over dørstokken. Skru på springen. Åpne en brusflaske.

- Jeg kunne bruke en halvtime på å skru av og på korken på en brusflaske. Om jeg tenkte på barnebarnet mitt samtidig som jeg skrudde fast bruskorken, så var det på en måte barnebarnet som fikk gjennomgå, forteller Rolland om katastrofetankene.

Alt måtte gjøres på nytt dersom de tankene kom. Han kunne bruke halvannen time før han kom så langt som til frokostbordet.

Stakk fra jobb

– Det kostet enormt, sier han.

Dagene besto av det Rolland karakteriserer som en kjetting av handlinger. Straks han var kommet over en terskel, møtte han en ny, tilsynelatende uoverkommelig hindring.

– Jeg kunne plutselig tenke at min mor skulle dø, eller at min kone eller barn skulle bli overkjørt og dø, forteller Rolland.

En gang hadde han kjøpt avisen i Narvesen-kiosken nede ved busstasjonen i Bergen sentrum. Da han gikk over risten utenfor kioskdøren, kom katastrofetankene.

– Bussen kom, så jeg dro hjem. Men det gikk fire og en halv time, og jeg klarte ikke falle til ro. Jeg måtte til by´n igjen og trakke på den risten med gode tanker, sier Rolland.

Han har vært i jobb, men han stakk ofte av fra arbeidsplassen når tvangstankene ble for sterke.

– Jeg løy ofte, sa jeg skulle til fysioterapeut eller tannlege. Etter hvert ble jeg stemplet som en unnalurer. Det var ikke vanlig å kunne si at man slet med angst den gangen, sier Rolland.

Opp gjennom årene har han prøvd mange former for behandling. Ingenting har fungert.

Men i vinter skjedde det noe. Og hjelpen fantes i egen hjemby.

Vendepunktet

På Danmarks plass ligger Kronstad distriktspsykiatriske senter. I flere år har ekspertisen der utviklet en ny form for behandling mot tvangslidelser (OCD).

Gjennom en intens uke blir pasientene eksponert for situasjonene de frykter mest. Ved tett oppfølging klarer mange av pasientene å senke stressnivået nok til at de kan takle hverdagen.

350 mennesker er blitt behandlet med den nye metoden. Av dem er rundt 75 prosent blitt bedre - og forbedringen varer, ifølge forskerne.

– Andre eksperter har vært skeptiske og har fryktet at behandlingen kan bli for tøff for pasientene. Men vi er så tett på dem at ingen faller fra underveis. Effekten er god også for en del tilleggsproblemer som depresjon og søvnproblemer, sier psykolog Bjarne Hansen ved Kronstad DPS til NRK.

Professor Gerd Kvale forteller at mange behandlere nå henvender seg til Kronstad for å få opplæring. Det har vært få kritiske røster fra profesjonelt hold. Tvert imot er mange svært fornøyd. Psykiater Gunvor Launes ved Solvang DPS, en nestor innenfor denne formen for behandling, skrev følgende til sine kolleger på Kronstad:

«Vi er sinnsykt fornøyd med 4-dagerskonseptet, manualen og strukturen i dagene oppleves som et nydelig rammeverk for en gruppeterapi, den hindrer oss i å flyte ut».

– Vi har ikke funnet opp en ny behandlingsform. Det å konfrontere det du er redd for, har vært en del av behandlingen siden 1960-tallet. Det nye med vår behandling er formatet, med behandling konsentrert på fire dager, sier Kvale.

Internasjonal oppmerksomhet

Behandlingsmetoden tilbys nå ved seks forskjellige institusjoner i Norge. Og den vekker internasjonal oppsikt.

Forskerne fra Bergen er sitert i tidsskrifter og blir invitert til konferanser over hele verden. Spesialister fra Nederland, Sverige og Danmark har bedt om opplæring fra teamet i Bergen. Også flere fagmiljø i USA er interessert.

– Etter bare en uke med behandling kan vi måle endringer i hjernen. I Nederland prøver vi nå å bygge opp tilsvarende ekspertise som dere har her i Norge, sier Odile van den Heuvel, professor ved Vrije Universiteit i Amsterdam.

Hun er i Bergen for å lære og bidra til prosjektet ved Kronstad.

– Angst er normalt

15-20 prosent av befolkningen rammes av en angstlidelse i løpet av livet. Omtrent 25 prosent av disse vil ha så alvorlige lidelser at hverdagslivet blir påvirket. Bare i Norge er det snakk om flere hundre tusen personer.

– Utsettes et menneske for reell eller innbilt fare, opplever man en følelse av angst. Det er normalt. Men angstfølelsen vil alltid forsvinne igjen. En person med tvangslidelser vil tro at angstfølelsen vil være endeløs, sier van der Heuvel.

Personer med OCD vil trenge mer tid før de kjenner at angsten forsvinner.

– En vanlig time på 60 minutter vil ofte være for lite. Med denne metoden hjelper vi pasienten ved å bruke mer tid. Da vil han eller hun kunne klare å styre situasjonen, sier professoren fra Nederland.

De oppsiktsvekkende gode resultatene gjør psykolog Bjarne Hansen optimistisk:

– Vår behandling gir nytt håp for dem som faller gjennom, sier han.

Behandlerne på Kronstad har følgende forklaringer på suksessen:

• Pasientene unngår å repetere feil, og de lærer seg ikke å vike unna ubehageligheter.
• Pasientene lærer om hvordan hjernen håndterer angst og hvordan den kan takle det.
• Praktisk trening skjer der problemene utspiller seg, i ens hjemmemiljø, ikke på psykologens kontor.
• Pasientene lærer å gjenkjenne egne reaksjoner.

– Magisk behandling

– Det hørtes for godt ut til å være sant. Du hadde prøvd alle mulige ting i 60 år, og så blir du frisk på få dager. Behandlingen har jeg kalt for magisk. Det var som du svevde da du kom ut. Det var beint frem utrolig, sier Gunnar Rolland.

De gamle hindrene i hverdagen klarer han nå å håndtere. Å gå på bekkalokk var en gang en øvelse som trigget katastrofetankene.

Til ære for NRK går han på nærmeste bekkalokk utenfor huset. Han hever armene. For Gunnar Rolland er det en seier.

– Nøkkelen var å «face» det jeg var redd for, sier han.

Rolland føler på bitterheten over det han har gått glipp av i livet. Men han ser også humoren i alle tvangstankene han har latt styre seg.

Først og fremst ser han fremover. Og over huset på Nyborg skriker måkene.

– Fri som fuglen. Er det ikke noe som heter det? Sånn føler jeg det nå.