Tro mot den norske eggfesten

Om uværet suser utenfor hytte- eller husdøra, om himmelen er dypblå over hvite vidder eller gråtung over tunge bygater egg er påskesymbol og noe vi må ha i hus eller hytte.

Ifølge Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt spiser vi fra skjærtorsdag til 2. påskedag 23 millioner egg ett egg per person per dag. Det vil si at i påskehøytiden fordobles forbruket av egg.

Trofaste mot marsipanegget

Men vi er også trofaste mot marsipanegget! Skal vi tro Nidar AS, som står for det meste av marsipanproduksjonen i Norge, mener vel halvparten av oss at marsipan hører påsken til, og to tredeler av oss gomler marsipan i påskedagene.

Vel 23 millioner figurer med og uten sjokoladetrekk blir kjøpt inn, og den søte mandelmassen skårer særlig høyt hos kvinner og hos de yngre aldersgruppene.

Hvorfor påskeegg?

Grunnen til at egget er et viktig påskesymbol ligger langt tilbake. I eldre tider la ikke hønene egg i den mørke årstiden. Først når dagene ble lengre og sola dukket fram igjen etter vinterdvalen, våknet høna og satte i gang igjen med verpingen. Dette falt ofte sammen med påsketiden, og påsken ble derfor en eggfest.

Dekorative påskeegg

Mange utviklet en tradisjon med å dekorere frokosteggene, der særlig gulfargen er gjennomgående. Det gule symboliserer den lyse årstid og særlig den gule plommen som kan gi nytt liv dersom ikke egget blir spist, da!

Etter hvert begynte man å gi egg som gaver, og det ble tradisjonen å fylle smågodt inkludert marsipan i de ofte kunstferdig dekorerte pappeggene. Ikke sjelden peker dekorasjonen mot påskeharen som har et mytepreget opphav.

I Russland ble det en skikk å gi egg av sølv eller gull og pyntet med emalje og edelstener. Noen av disse eggene hører i dag til verdens mest kostbare antikviteter.

Tidenes mest praktfulle påskeegg ble skapt av den franske juveleren C. Faberge, som med sine juvelprydete gullegg gjorde lykke hos den russiske tsar. Ett av eksemplarene er å beskue i den praktfulle samlingen Grune Gewolbe (Det grønne velvet) i museet Residenzschloss i Dresden.

Påskemarsipan

Så var det marsipanen, da. Tidspunktet for når den ble et typisk påskeprodukt hos oss, vet vi ikke. Men vi tipper at en eller annen kremmer på et tidspunkt koblet produksjon av marsipan med nordmenns higen etter egg i påsken.

Om Nidar var først ute vites ikke, men der i gården startet de med å lage marsipan i 1915. Det var konditorer med faglige erfaringer fra Tyskland som på slutten av 1800-tallet introduserte marsipanen i Norge. Det var
opprinnelig et luksusprodukt forbeholdt de velstående.

Enda mer sofistikert var marsipanen på kontinentet, der adelen etter beste evne forsøkte å hindre at denne søte mandelmassen tilfalt underklassen. Deres forsøk falt på steingrunn.

Det marsipanprodukt vi kjenner i dag, kommer fra 900-tallets Persia, og man tror at søtsaken ble introdusert i Europa under korstogene. Det hele dreier seg om en fin blanding av mandler og sukker, og tilsatt for eksempel essens eller sitronskall og rosevann.

Mange lager marsipan selv. Selvgjort er som regel velgjort.