– Folk ringer for å gratulere, vet du. Nå er det jo en stund siden filmen ble tatt opp, men jeg sier jo takk. Jeg gjorde nå egentlig ikke noe annet enn det jeg pleier å gjøre, eneste var at jeg hadde en på slep som filmet det, sier Magnhild Dyrdal.
Sett av over ti tusen på kino
Både hun og Ole Hjelmås er fortsatt lett sjokkert over den voldsomme interessen rundt dokumentarfilmen «Folk ved fjorden» av Øyvind Sandberg. Dokumentaren vant prisen for beste norske dokumentar under filmfestivalen BIFF i fjor og ble også nominert til Amanda-pris.
Hverdagsfilmen har også vært vist på Bergen Kino i over ett år, der godt over 10.000 publikummere har sett den.
Se dokumentaren «Folk ved fjorden» her.
– Trodde jeg skulle være statist
– Hva tenkte dere da Øyvind Sandberg foreslo denne filmen for dere?
– Jeg trodde jeg skulle være statist. Hadde jeg visst at jeg ville bli en av hovedpersonene, er det ikke sikkert at jeg hadde sagt ja, sier Ole Hjelmås, som i løpet av filmen fikk så store problemer med ryggen at han måtte avvikle driften.
– Jeg sa opprinnelig nei, for jeg visste det ville medføre mye arbeid. Det har vært folk her før og filmet, så jeg visste det ville bli mye etterarbeid, forteller Magnhild.
– Men da ble mor så skuffet. Det var tydelig at hun ville være med på dette, så vi endte opp med å si ja likevel. Og jeg angrer ikke. Det er viktig å ta vare på den gamle kulturen vi har ute på gårdene, sier Magnhild.
Mor døde før premieren
Den slagrammede moren hennes var sentral i filmen, men fikk ikke oppleve suksessen for dokumentaren.
– Hun ble dårlig på slutten og hadde ikke lyst til å vente til filmen var ferdig. Men hun ble nesten 93 år, og jeg har vært heldig som fikk ha moren min så lenge. Hun likte dessuten filmen veldig godt og satte veldig pris på å få være med i den, sier Magnhild.
En annen grunn til at Magnhild var skeptisk, var at hun var redd for økt etterspørsel av varer, ikke minst de kjente pølsene, som til og med har fått sin egen sang.
– Vanligvis er folk veldig interessert i å få omtale for produktene sine, men ikke Magnhild. Hun ville ikke ha noe reklame, forteller Øyvind Sandberg.
– Jeg har bare to hender, vet du. Når man driver enmannsproduksjon, sier det seg selv at man ikke kan øke så voldsomt, selv om etterspørselen stiger, sier hun.
Slår fortsatt gresset på gården
Ole Hjelmås bor fortsatt hjemme og steller med gården, selv om dyrene ikke lenger er der. I filmen får vi se at Oles søster må sende kyrne med slaktebilen på grunn av ryggproblemene hans. Unntaket var de to små kalvene, som ble overtatt av en gårdbruker på andre siden av fjorden.
– Jeg slår fortsatt og klarer å få solgt fóret. Det blir ikke all verdens i timebetaling, men jeg er fornøyd, så lenge jeg ikke går i minus. Når jeg ikke klarer å holde det lenger, får villsauen ta over og sørge for å holde gresset kort, sier Ole Hjelmås.
Går fortsatt på kino
Ifølge filmskaper Øyvind Sandberg er besøket på filmen så godt at Bergen Kino ikke har noen planer om å ta ned «Folk ved fjorden» fra plakaten med det første.
– Jeg synes det kjekkeste er at jeg får vise frem så fantastiske mennesker som Magnhild og Ole, sier Sandberg til NRK.no.