SV-topp: – De «maler» et stort rødt kryss i pannen på barna

Aktivitetskortet for barn og ung ble innført i fjor for å gi alle mulighet til å gå i svømmehallen, på kino eller bruke andre kommunale kulturtilbud i Bergen. Kortet er rødt med navn og personnummer. Det gis til familier som mottar økonomisk sosialhjelp eller er tilknyttet Introduksjonssenteret for flyktninger.

Mikkel Grüner i Bergen SV har siden starten kritisert ordningen fordi den i praksis fungerer som uthenging av en svak gruppe.

– Det er stigmatiserende. Her «maler» de et stort rødt kryss i pannen på barna. Det er det stikk motsatte av et VIP-kort, det gjør deg til en del av et B-lag. Det er ikke det bystyret har ønsket.

Egen kø

Grüner er kritisk til at en rapport om ordningen fra mai i år ikke er lagt frem for bystyret. Det har gått seks måneder uten at endringer er gjort.

– Funnene i rapporten burde vært oppe til politisk debatt, sier han.

Byråd for klima, kultur og næring Julie Andersland sier de jobber med det.

– Det tar dessverre litt tid, men vi jobber stadig med forbedring av kortet.

Noen steder settes det kryss med tusj på billetten. På den måten blir det svært synlig for andre at kommunen har betalt billetten.

– Problemet er manglende personvern, de kan risikere å bli ropt opp som aktivitetskortbruker. De blir uthengt, mener leder ved Stiftelsen Robin Hood-huset, Marcos Amano.

Stiftelsen jobber for økonomisk vanskeligstilte i Bergen.

Gjort undersøkelser

Ett av stedene som får kritikk er AdO arena, det kommunale svømmeanlegget i Bergen oppkalt etter svømmeren Alexander Dale Oen som døde i 2012.

Der er det satt en grense på 25 kortbrukere samtidig.

– Når barn kommer dit må de stå i en egen kø, og flere opplever å bli ropt opp. I tillegg blir de spurt om sine svømmeferdigheter, sier Grûner.

Daglig leder ved AdO Arena Haakon Egeberg Johansen, sier rutinene er laget av sikkerhetsgrunner, fordi erfaringene viser at mange av dem som har aktivitetskort ikke kan svømme. Han sier det sjeldent er kø, og også andre badegjester blir ropt opp med navn av helt andre grunner.

– Vi har gjort en del forundersøkelser blant brukerne, og de har i liten grad meldt tilbake stigmatisering. Men praksisen ved AdO er ikke slik vi ønsker. Vi skal snakke med dem, og prøve å finne bedre løsninger, sier Andersland.

Ønsker app

– Intensjonen var å lage et kort til alle barn i byen. Det skulle ikke være mulig å se om det var foreldrene eller kommunen som hadde satt inn penger på det, sier Grüner.

– Vi ønsker å forbedre kortet. Vi ser på et universalkort, en digital løsning, men det er også utfordringer med personvern på digitale løsninger, sier kulturbyråden.