Det er Sogn og Fjordane Energi, NVE og Nordfjord Folkemuseum som samarbeider om utstillinga som har fått namnet «Linjer i landskapet – kraftoverføringens kulturminner».
– For oss er dette eit fint høve til å vise berebjelkane i samfunnet i dag. Og så er det absolutt kulturhistorie, og her kan vi vise kva det betyr, fortel Jannicke Lindvik, kommunikasjonsrådgjevar hos SFE.
På Sandane var det m.a. produksjon av komfyrar. Petter P. Flølo laga
, som du kan lese om i Fylkesleksikonet.– Vanskeleg og interessant
Erling Sande, leiar i Stortinget sin Energi- og miljøkomite, opna utstillinga torsdag kveld. NVE har laga utstillinga «Linjer i landskap», medan Nordfjord Folkemuseum stiller ut gjenstandar knytt til utstillinga.
SFE laga ein ny utstillingsvegg til opninga «Krafthistorie i Sogn og Fjordane gjennom hundre år».
– Noko av det vanskelegaste var å leggje frå seg bøkene om kveldane. Det er interessant og mykje interessant at det vanskeleg å sile ut. Dette er eit greitt utval, seier Lindvik som sat med det ansvaret.
Anna haldning i dag
På museet får publikum sjå elektriske artiklar som vart nytta etter kvart som straumen fann vegen til dei ulike krinklar og krokar i Sogn og Fjordane.
For det å få elektrisiteten ut var noko av det viktigaste som skjedde for fylket, som i utstillingssamanhengen blir skildra som kraftfylket.
– Det er eit litt anna perspektiv med det å få straum i dag, kontra kva det betydde då den kom då. I dag er det ein sjølvfølgje, medan det tidlegare var dugnad for å få fram straumen, seier Lindvik.
(Artikkelen held fram under biletet)
Spekulantane meldte seg
I dag er produksjon, kjøp og sal av kraft storindustri. Peikepinnar til dette såg ein også svært tidleg her i fylket, for fossefalla fanga tidleg interessa hos spekulantane utanfrå fylket.
Allereie på 1800-talet trykte ei avis annonse frå ein oslomann som ville kjøpe kraft.
– Det var sjølvsagt pengar som var motivet. Både sleipe utlendingar og austlendingar som reiste til Sogn og Fjordane for å spekulere i fossar, ler Lindvik.
Er kulturhistorie
– Det er ikkje sikkert at folk tenkjer at kraftforsyning er kulturminne. Det vi i tillegg ynskjer å dra fram er kva folk tok i bruk for å bruke elektrisiteten til, legg direktør ved Nordfjord Folkemuseum, Aslaug Nesje Bjørlo, til.
Mellom mange gamle elektriske artiklar frå eiga museumssamling, har dei plukka fram lokalproduserte artiklar for å dokumentere og presentere krafthistoria.
Gamle miksmasterar, vaffelkakejarn, komfyrar og turbinar er berre noko av det som er utstilt.
Andre tider før
Også tidlegare linjemontør Jarl Standnes, og tidlegare everksjef i Gloppen, Sverre Hole, har medverka til utstillinga. I dag fører nye kraftlinetrasear til krangel.
Men så har også mengda straum på linjenettet blitt vesentleg større, spesielt med tanke på den nye kraftlina mellom Ørskog og Fardal.
– Det var ikkje like mykje krangling før, seier Hole.
Stolpe var status
– Utstyret var bra då eg kom med, men det er nok blitt mykje betre i dag, legg Standnes, som var med på å byggje stamlina frå Fardal til Giskemo.
– Før måtte ein berre stolpar til fjells. Det var ikkje like mykje maskiner om å gjere. Dei kom mykje seinare, seier Lindvik og seier haldninga til krafttilførselen var ei anna før i tida. I dag må straum fram til både hytter og hus.
– Før var det status å ha mast på eigedomen sin, seier ho.