Hopp til innhold

Over 6000 heimlause i Norge

Talet på heimlause i Norge er nærast uforandra dei siste fire åra. – Mangel på bustadar er den store utfordringa, seier forskar.

husløs

UTAN HEIM: Talet på bustadlause i Norge held seg stabilt. – Det er betre enn vi frykta, seier forskingssjef ved NIBR, Evelyn Dyb.

Foto: Illustrasjonsoto:Flickr/Franco Folini

Forsker Evelyn Dyb

UTFORDRINGAR: Fleire bustadar og større innsats inn mot bustadlause barnefamiliar er to av dei viktigaste tiltaka, meiner forskingssjef ved NIBR, Evelyn Dyb.

Foto: Daniel Staver

6259 personar i Norge er utan fast bustad. Talet på heimlause er nærast uforandra dei siste fire åra.

– Det er faktisk betre enn vi frykta, seier forskingssjef ved Norsk institutt for by- og regionforsking, Evelyn Dyb.

Fleire born utan fast bustad

Tidlegare var den typiske heimlause ein mann i trettiåra med alvorlege rusproblem.

– Det vi no ser er at gruppa er meir samansett. Det er mellom anna fleire bustadlause familiar med mindreårige born enn før, fortel Dyb.

Samlivsbrot og familievald er mellom grunnane til auken av familiar utan fast heim. I ein betydeleg del av dei heimlause familiane er foreldra fødde utanfor Norge.

– I åra framover treng vi ein større innsats inn mot denne gruppa. Tradisjonelt har mykje av tiltaka vore retta mot rusavhengige og dei mest vanskelegstilte, og det har vore flott, men vi må forsikre oss om at bustadlause ikkje aukar i andre grupper, seier Dyb.

NIBR er også bekymra for at det vil kome ei auke i bustadlause mellom personar frå EØS-området dei komande åra.

Endring i talet på bustadslause sidan 2006

 År

Antal bustadslause

Endring i fht. 1996

 2012

            6,259

          + 1 %

 2008

            6,091

          - 2 %

2005

            5,496

          - 11 %

2003

            5,200

          - 16 %

1996

            6,200

          100 %

Bustadmangel

Evelyn Dyb har vore med på å evaluere tiltaka som er sett inn får å få ned bustadlause. Mangel på bustadar er eit gjengangarproblem for kommunane.

– Spesielt i dei større bykommunane er dette eit problem. Om kommunane vil ha talet ned må dei fokusere på å byggje bustadar slik at ein har noko å tilby dei som ikkje sjølv klarer å finne noko på bustadmarknaden, seier Dyb.

I 2006 la den raudgrøne regjeringa fram ein strategi for å drastisk redusere talet på personar utan bustad. Rapportane frå NIBR viser at talet på heimlause var på veg opp i denne perioden og det dei siste åra stabilisert seg i staden for å gå ned.

– Det var ein veldig ambisiøs strategi. På visse området har den fungert, men det er sjølvsagt ikkje godt nok når måla ikkje er nådd. På same tid vil eg karakterisere nokre av måla som urealistiske, seier Dyb.

Tal på bustadslause i dei fire storbyane

Kommunar

2012

  2008

2005

2003

1996

Oslo

 1.376

1.526

1.244

1.283

2.153

Bergen

616

669

770

713

754

Trondheim*

350

223

165

371

327

Stavanger

295

215

184

228

254

Alle

2.637

2.632

2.419

2.604

3.843

*) Auken i Trondheim kjem truleg frå betre rapportering i 2012 enn 2008.

400 nye bustadar i Bergen

Dag Inge Ulstein

FÆRRE BUSTADLAUSE: Sosialbyråd Dag Inge Ulstein og Bergen kommune skal få på plass 250 nye bustadar dei neste åra.

Foto: Renold Tennysen Christopher / NRK

Bergen er ein av kommunane som har hatt problem med å huse alle innbyggjarane sine.

Dei siste sju åra har talet på registrerte heimlause blitt redusert frå 770 til 616 personar, men framleis har vestlandsbyen den største delen av heimlause i forhold til folketal av storbyane i Norge.

– Det er ikkje alle tala i rapporten som er like hyggelege, men det er godt å sjå at vi er på rett veg, seier sosialbyråd i Bergen, Dag Inge Ulstein.

Bustadar har også her vore den store utfordringa for å få ned talet. Dei siste åra er 150 nye bustadar på plass, og endå 250 er på veg i løpet av dei komande.

– Her må vi berre jobbe på. Vi ønskjer ikkje at nokon skal vere heimlause. Det er viktig for oss å halde trykket på bustadbygginga oppe, seier Ulstein.