Familien trodd etter fire år: Jon Eirik døde av kreft han fikk som brannmann

– Lakenet og sengetøyet var svart, fordi han svettet ut røyk.

Ilene-Christine Grung forteller om en natt i 2003, da hun våknet av at det luktet sot på soverommet, hjemme.

Mannen hennes, Jon Eirik Haugland, hadde samme kveld vært med og slukke en stor skogbrann i Fana i Bergen.

Før de la seg hadde han dusjet to ganger: Først på brannstasjonen. Og enda en gang da han kom hjem.

Likevel kom det mørk svette ut da han sov.

Hun tar hånden opp til hjertet. Vifter med den for å visualisere pulsen.

– Du blir jo litt tankefull ... hva er dette her for noe?

Veldig stolt brannmann

Som 25-åring fikk Jon Eirik Haugland sommerjobb i Bergen brannvesen. Etter kort tid fikk han fast jobb som røykdykker.

Konen beskriver han som et arbeidsjern, som alltid var dedikert og til stede. Under de største brannene i Bergen jobbet han dag og natt.

– Det var så vidt han dro hjemom. Han var veldig stolt over å være med å bidra til at byen var trygg, sier Grung.

Senere var det han som ledet røykdykkerne under branner i byen.

I brannvesenet ble han resten av sitt arbeidsliv.

Dødsbeskjed: To måneder igjen

Under en hyttetur med et vennepar for fem år siden, kom de første tegnene på at han var syk. Han var frossen, kvalm, og mistet matlysten.

Han likte alltid å ta seg en pils når han så på fotballkamper.

– Det hadde han ikke lyst på lenger. Når noen kommenterte at han spiste lite, spøkte han det bort og sa at han slanket seg.

Det ga seg ikke. Det eskalerte, og han ble bare verre og verre.

Til slutt fikk hun overtalt han til å gå til legen.

Samme dag ble han diagnostisert med tarmkreft med spredning.

Samtidig fikk han beskjed om at han hadde to måneder igjen å leve.

– Han ble tatt på sengen, og knakk helt sammen, forteller enken.

Pustet inn asbest og røyk

Da han ble syk var det én ting han var helt sikker på:

Han hadde fått kreftdiagnosen på grunn av jobben i brannvesenet.

– Han sa helt fra begynnelsen av: «Dette er all asbest og røyk jeg har pustet inn. Alt jeg har spist i røykdykkerverkstedet».

Han mente at det hadde vært for lite HMS «inne i bildet».

Da startet en lang kamp for å yrkesskadeskadeerstatning. Nesten daglig snakket han om hvor viktig det var for ham å bli trodd.

Han sendte krav om yrkessykdom til Nav, men fikk avslag.

Noen måneder senere døde han av den aggressive kreften.

Etter dødsfallet fortsatte enken Kristine Ilene Grung mannens kamp. Og kampen ble lang.

I begrunnelsen for avslaget fra Nav, hadde de fått inn en erklæring fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

De anerkjente at asbest kan føre til krefttypen Jon Eirik hadde, men at han ikke hadde fått i seg nok asbest på jobben til at det kunne godkjennes som yrkessykdom.

Bilde fra lunsjpause ble avgjørende

Ankesaken gikk til Trygderetten. Der ble et bilde et sentralt bevis for konen til Jon Eirik.

Et enkelt bilde som viser han og kollegaene, med sotete hender, som spiser pizza på en branntomt.

To år etter Jon Eirik døde, vant de klagesaken i Trygderetten i 2019. Tarmkreften ble godkjent som yrkesskade.

– Hvis vi ikke hadde hatt det bildet, er jeg ikke sikker på at saken hadde gått gjennom. Bildet illustrerer at brannmenn fikk stoffene inn på ulike måter, sier advokat Siren Preto.

«Samlet sett finner retten det sannsynliggjort at han i sitt yrke som brannmann har vært utsatt for høygradig eksponering for asbest», står det i dommen.

Retten mener at jobben på røykdykkerverkstedet, gjorde at ble han mer eksponert for asbest fra forurenset utstyr enn andre brannmenn.

Fikk erstatning fire år etter

Ett år etter at dommen falt, betalte Nav ut tap av forsørgererstatning fra Nav.

Men etter dommen har familiens kamp for å bli trodd ikke vært over. I to år har de ventet på å få den siste erstatningssummen fra KLP for tap av forsørger.

På torsdag kom endelig bekreftelsen. Da fikk de vite at saken endelig er over og de får utbetalt Jon Eiriks pensjon.

Nå håper Kristine Ilene Grung at dommen kan hjelpe andre brannmenn som havner i samme situasjon.

– Det har vært en lang, lang reise. Jeg håper at dette kan være en døråpner for andre.

Håper på presedens

Tommy Kristoffersen er leder i organisasjonen Brannmenn Mot Kreft.

Han er glad for at familien til slutt ble trodd på årsaken til at Jon Eirik fikk kreft, men synes det er synd at kampen har vart i så mange år.

– Forhåpentligvis vil dette gi en presedens i andre tilsvarende saker, sier Kristoffersen.

– Skiller mellom rene og skitne klær

Bergen brannvesen sier ansatte er mindre utsatt for å bli eksponert for kreftfremkallende stoffer i dag enn tidligere.

– Vi har blant annet innført rutiner og prosedyrer for håndtering av forurenset tøy og anskaffet ekstra sett utrykningstøy til alle brannkonstabler. Røykdykkerverkstedet på hovedbrannstasjonen er bygget om, vi har innført skiller mellom ren og skitten bekledning til vask, kjøpt inn flere vaskemaskiner til kontaminert tøy og investert i nytt ventilasjonsanlegg, skriver varabrannsjef Frode Bødtker til NRK.

Han forteller at brannvesenet stadig jobber for å få på plass kreftforebyggende tiltak. Nye stasjoner blir bygget etter gjeldende HMS-krav.

De mindre stasjonene som tilhører Bergen brannvesen skal også bygges om.

– Vi holder også på med et større prosjekt hvor vi bygger om alle bistasjonene våre slik at vi kan ivareta ren og skitten sone også der, og her har vi en arkitekt med på laget som hjelper oss med utformingen, opplyser han.

Dette sier Nav

Nav sa først nei til Haugland og familien. Nå sier de at de respekterer avgjørelsen i Trygderetten.

– Det er ingen tvil om at man kan få tarmkreft av å bli utsatt for asbest, men vi mente da den gangen at han ikke hadde blitt eksponert for så mye asbest at det kunne medføre tarmkreft. Dette er kompliserte vurderinger, sier ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli.

For Nav sin del sier de at det må være sammenheng mellom det man har vært utsatt for og sykdommen man utvikler.

Bergli tror ikke saken til Haugland vil endre praksis i fremtiden.

– Vi er enige i at eksponsering for asbest kan gi tarmkreft. Men vi følger med på forskning om brannmenn og ulike krefttyper og vi følger også tett Trygderetten og domstolenes behandling av disse sakene. Ny kunnskap om sykdomsbildet og rettsutvikling vil også kunne endre vår praksis.