– Jeg tenkte tilbake på det jeg og vennene mine pleide å spise hjemme i Damaskus. Akkurat det ville jeg lage her, sier Mazen Tinawi.
Syreren driver gatekjøkkenet Angry Bite, rett bak politihuset midt i Bergen sentrum.
Driften tar det meste av tiden. Han former og steker falafeler 14 timer om dagen, sju dager i uken.
For Mazen er dette en drøm som har gått i oppfyllelse. Han har alltid ønsket å starte for seg selv.
Falafelene formes og frityrstekes til de får en gyllenbrun farge.
En blid Mazen serverer nystekte falafel i pitabrød.
Mellom hendene holder han smaken av Damaskus.
Økende trend
Og han er ikke alene. Mellom 2013 og 2020 har det vært nesten en dobling i andelen ikke-vestlige innvandrere i roller som daglig leder og styreleder i bedrifter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ifølge rapporten bidrar dette til å utjevne inntektsforskjellene i samfunnet. Tallene viser at innvandrere i snitt tjener mindre enn resten av samfunnet
– Innvandrere som eier egne foretak tjener mer enn de som ikke gjør det. Det at flere velger å starte for seg selv, bidrar til en økning i snittet, sier SSB-forsker Erik Fjærli
Tjener mindre
Direktøren i NAV Vestland, Anne Kverneland Bogsnes, mener årsaken til at innvandrere tjener dårligere enn andre kan skyldes at de oftere har lavtlønnede jobber.
Utsiktene til å kunne tjene mer kan være en motiverende faktor for å etablere egen bedrift, mener hun.
– Når du eier eget foretak, har du egen lønn. Da tjener du mer enn hvis du har en av disse lavtlønnede jobbene, sier Bogsnes.
– Ofte overkvalifisert for jobben
En annen årsak til å starte for seg selv kan være for å få utnyttet sin egen kompetanse bedre, forklarer Iver N. Belle-Ramos. Han er prosjektleder for Bergen Opportunity, et mentor- og lederutviklingsprogram rettet mot innvandrere i regi av Bergen Næringsråd.
– Vi opplever at mange høyt utdannende innvandrere ofte står utenfor arbeidslivet. De får ikke en sjanse eller er overkvalifisert for jobben de gjør, forteller han.
Han ønsker likevel at innvandrere skal se på sin bakgrunn som en mulighet.
– Det kan gi nye perspektiver som er nyttige i et arbeidsmarked som er i endring, både på grunn av pandemien, men også det grønne skiftet vi står ovenfor, sier Belle-Ramos.
STEKER FALAFEL: Mazen er fornøyd med å tilby bergensere smaker fra Syria.
Foto: Tsion Bruk / NRKNy start
Før Mazen kom til Norge gikk han ett år på universitetet i Damaskus. I Norge fikk han norskopplæring og gikk på videregående. Gjennom skolen fikk han en jobb på Bunnpris.
Da han ville finne seg en ny jobb, opplevde han å søke på mange stillinger uten engang å få noe svar.
Det ble motivasjonen han trengte for å tørre å satse på drømmen. Nå har han funnet det han vil drive med. Og driften går så bra at han nå må skape arbeidsplasser.
– Om en måned skal jeg ansette en eller to personer som kan hjelpe meg her, sier Mazen.
NRK opplyser om at journalisten i denne saken tidligere har jobbet i Bergen Næringsråd.