Erna Solberg: – Muslimer hetses som jøder på 30-tallet

Høyre-leder Erna Solberg mener muslimer i dag blir hetset på samme måte som jødene ble på 30-tallet.

Høyre-leder Erna Solberg

LIKHETER: – Tankegodset til de ekstreme gruppene som er antiislamistiske, minner veldig mye om de ekstreme anisemittiske gruppene vi hadde på 30-tallet og før det, sier Solberg til NRK.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Troen på en verdensomspennende konspirasjon og troen på at all elendighet kommer av aktivitet gjort av jøder, finner du veldig ofte igjen i tankegodsene hos ekstremister, sier Solberg til NRK.

Bør leses opp på mellomkrigstiden

Disse ekstreme tankegodsene er noe Solberg selv har vært vitne til, og trekker frem hennes egen forbauselse over hvilken respons hun får når hun skriver eller sier noe positivt om integrering eller innvandring i Norge.

– Man burde kunnet mer om mellomkrigstiden og vite hva som skapte det klimaet som gjorde jødehetsen og forfølgelsen mulig. Da kan man sette paralleller bedre, sier Solberg.

LES OGSÅ:

Høyre-lederen sier til NRK at hun ikke har noen betenkeligheter med sammenligningen.

– Jeg tror det er viktig å ta den diskusjonen. For denne verdensomspennende konspirasjonstankegangen som ekstreme grupper har, er helt lik den man hadde om jødene tidligere.

– Det at selv moderate muslimer blir sterkt hetset om de uttaler seg, vil være en opplevelse av å bli tingliggjort og bare bli sett på muslim og ikke menneske, sier Solberg.

– Må sette foten ned

I dagens VG ber Høyre-lederen nordmenn om å ta et oppgjør med hverdagsrasismen vi ser rundt oss, i arbeidslivet, på utesteder og på internett.

Til NRK understreker Solberg at sammenligningen med antisemittisme ikke avspeiler debatten om hverdagsrasisme i samfunnet.

– Det er to forskjellige ting når jeg snakker om hverdagsrasisme og det som gjør at man får en ekskludering i samfunnet og dette. Dette er de ekstreme tankegodsene som sprer små drypp inn i debatten. Og det må man sette foten ned for, sier Solberg.

Skaper avmakt og frustrasjon

For Solberg vil hverdagsrasisme dreie seg om spørsmålet om at alle norske ungdommer, uansett foreldre og hvor de kommer fra, opplever at de står likt og har like muligheter i samfunnet.

– Om det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet eller om det er diskriminering i utelivskøen. Vi må få bukt med signal som kan bidra til at man opplever seg selv som en annenransborger i samfunnet.

– Det skaper avmakt og til slutt skaper også mange av disse små signalene den frustrasjonen som leder til en annen type ekstremisme, sier hun.

Åpenhet og diskusjon nødvendig

– Hva bør gjøres for å hindre dette?

– Det viktigste er å sette søkelyset på slike typer diskusjoner og trekke disse parallellene. Åpenhet rundt slike typer spørsmål kan bidra til at man bygger opp en forståelse for det tankegodset som Behring Breivik har stått for, men også hvilke tanker andre som er knyttet til islam og antiislamisme står for.

– Det er faktisk et tankegods som minner forferdelig mye om antisemittisme og grunnlaget for det som skjedde senere, sier Solberg.

LES OGSÅ: Snakket med Breivik daglig i årevis