Torsdag ble det kjent at en mann i slutten av 50-årene er siktet for voldtekt kort tid etter at han ble løslatt fra et høysikkerhetsfengsel. I 30 år har mannen sittet bak murene for drap og flere voldtekter.
Les også:
Ingen tvangsmidler
Mannen valgte å bosette seg i Horten etter at ha slapp ut. Etter at løslatelsen fant sted er det ingen som kan kreve at mannen skal ha oppfølging dersom han selv ikke ønsker det.
– Dette er en krevende sak som viser at vi ikke har noen tvangsmidler når personer blir løslatt fra lukket fengsel, til tross for at kriminalomsorgen fraråder løslatingen, forteller statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein Karlsen.
Han sier at Justisdepartementet nå vil vurdere å sette inn nye tiltak for forvaringsdømte.
– Justisdepartementet jobber nå med å utrede en tilsvarende problemstilling knyttet til forvaring, dermed vil være naturlig å se på denne problemstillingen også, sier Brein Karlsen.
– Det er en «missing link»
Ordføreren i Horten, Børre Jacobsen, har selv arbeidet innen kriminalomsorgen. Han håper Stortinget vil lage en ny lov om hvordan samfunnet kan beskyttes mot draps- og voldtektsdømte.
– Vi må beskrive grensetilfellene som ofte går mellom lovverk og psykiatri, mener Jacobsen.
Han mener Norge trenger et nytt apparat som kan vurdere innsatte som i løpet av soningstiden ikke er friske nok til å bli løslatt.
– Dette er per i dag fullt mulig å utrede innen ordinær soning, men det er ingen tvil om at det er en «missing link» her, sier Jacobsen.
Samfunnet har ansvaret
Som NRK.no har skrevet om i tidligere artikler har ikke Kriminalomsorgen noen forpliktelser etter at en innsatt er løslatt.
– Det er andre i samfunnet som har ansvar for de innsatte når de kommer ut av fengselet, forteller fengselsdirektør ved Ila, Knut Bjarkeid.
Når straffen er sonet og alt annet er gjort opp er du i praksis et fritt menneske, likevel finnes det alternativer til oppfølging etter endt straff ifølge Bjarkeid.
– Vi har forvaringsinstituttet som er et mer fleksibelt straffegjennomføringssystem enn ordinær straff. Her har man muligheter for at domstolene kan for eksempel kan forlenge prøvetiden, forklarer Bjarkeid.
Den draps- og voldtektssiktede mannen som nå er siktet for en ny voldtekt var dømt til en dom og sikring.
– Da sikringsinstituttet forsvant så fikk vi forvaring, men da saken hans var oppe i domstolen bestemte de at han skulle få ordinær straff uten forvaring, forteller Bjarkeid.
Dermed var det domstolene som bestemte at mannen kunne slippe fri uten prøveløslatelse.
Les også:
Avhører vitner
Voldtekten som mannen i 50-årene nå er siktet for etterforskes av politiet i Vestfold, forteller politiadvokat Lise Dalhaug.
– Det var ingen øyevitner til voldtekten som skjedde i en bolig i Horten forrige helg, men vi avhører for tiden personer som har vært i kontakt med siktede og fornærmede i det tidsrommet voldtekten skal ha skjedd, forklarer Dalhaug.
Politiet ønsket å varetektsfengsle mannen i fire uker. Dette godtok mannen som ikke erkjenner straffskyld.
– Dette er fordi vi er i en tidlig fase av etterforskningen, vi trenger tid til å gjøre tekniske og taktiske undersøkelser, sier Dalhaug.
– Kan voldtekten ha vært et komplott for å få mannen fengslet igjen?
– Det ønsker jeg ikke å kommentere, svarer Dalhaug.
Av hensyn til etterforskningen og avhørene av vitnene er Dalhaug ordknapp rundt hendelsen.