– Det er jo spennende da, verdens nordligste vingård, sier de fire damene.
Slik så vinrankene ut på Lerkekåsa en vårdag for noen år siden.
Foto: Marianne Lande Hallingskog / NRKDe har besøkt vingårder i Frankrike, Spania, Italia og Sør-Afrika, men aldri i Norge.
– Vi møtte Wenche på en reiselivsmesse, og da fant vi ut at vi kunne tenke oss en tur hit, sier Hanne Skjerven.
Spennende smaker
Ved å dra til Lerkekåsa hadde vinklubben et håp om å kunne smake på vin som var annerledes enn det de var vant til.
På Lerkekåsa lager de vin på frukt og bær som vokser i nærmiljøet. Kortreist vin er målet.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Vi ville gjerne finne noe helt annet enn det man finner på polet, sier Wenche Wahl.
I tillegg er det små forhold, som er enkle å forholde seg til for nordmenn flest.
– De lager kortreist vin her, og bruker råvarer man finner i nærområdet. Det betyr at vi får vin laget på epler, plommer, og mange bærtyper, det er spennende, sier Grete Tveter.
Satt i arbeid
Da damene kom til gården måtte de gjøre en innsats på vingården.
Vertskapet på Lerkekåsa er Wenche Hvattum og Joar Sættem. De tar med gjestene på hele prosessen fra drue til vin.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Vi har vært nede blant vinrankene og plukket flotte, blå vindruer. Deretter så vi at de blei presset i en maskin, og vi fikk smake på saften som kom ut. Den var overraskende god, selv om vi liker den best når den har stått ei stund og blitt til ordentlig vin, ler Turid Sætha.
Damene synes det er spennende å kunne se hele prosessen fra drue til vin, og trives godt når de er på besøk på vingården.
– Vi føler oss veldig hjemme her. Vi bor tett på vertskapet og får smake masse god og spennende vin, så dette er flott, er de enige om.
Ikke så veldig imponert over Gvarv
Damene i vinklubben kommer fra Asker, og var klar over at de skulle ut på landet når de skulle besøke Lerkekåsa, men at Gvarv var så lite at det ikke engang var mulig å få seg en kaffekopp, overrasket damene.
Selv om damene ikke fikk kjøpt seg lunsj på Gvarv, får de god mat inntil vinen på Lerkekåsa.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Det er jo ingenting her. Vi ville spise lunsj et sted, men måtte helt til Bø. Da forsto vi at vi ikke akkurat befant oss i verdens navle, sier damene.
– Men det er jo veldig flotte omgivelser her, og inntrykket hadde nok vært bedre om vi fant en kafeteria hvor vi kunne fått oss lit mat, legger de lattermildt til.
Setter gjestene på en prøve
Vertskap Joar Sættem og Wenche Hvattum er opptatt av å gi gjestene sine en opplevelse når de er på besøk. Og når det gjelder vinsmaking blir sansene utfordret.
Damene går analytisk til verks når de skal analysere hvilken vin de har fått servert.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Vi sier aldri hva slags vin vi serverer før gjestene smaker den. De må lukte, se og smake for å finne ut av hva slags vin de drikker, sier Hvattum.
Damene har fått prøve både eplevin og skogsbærvin, og nå kommer kveldens siste vin på bordet.
Den store testen
– Den er lysere gul, likner litt på eplevinen, sier Grete.
Vinklubben setter pris på både skravling og vin, og engasjementet er stort.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRKDamene lukter på vinen, og slår raskt fast at det ikke er eplevin.
– Den smaker ganske syrlig, kan det være grapefrukt? sier Hanne.
– Jeg tror det er rognebær, sier Turid.
– Helt riktig! Sier Wenche Hvattum.
Damene liker vinen, og ingen av de har smakt rognebærvin før.
– Det er den beste så langt synes jeg i alle fall, sier Wenche, og resten av klubbmedlemmene er enige.
– Du får ikke rognebærvin i Italia vet du, ler damene.
