Vi må bli mer effektive. Vi må spare penger. Vi kan dessverre ikke utelukke nedbemanning. Hvor mange arbeidsplasser er det ikke som har hørt denne leksa. - Ikke en gang, ikke to heller. Mange har nok mistet oversikten. Det har nesten blitt en del av julegratialet.
Denne uka var det sykehusene som igjen ble lagt under kniven. Blefjell sykehus må spare 50 millioner kroner, fødeavdelingene på Rjukan og Kongsberg henger i en tynn tråd. Sykehuset Telemark må kutte ytterligere 20 millioner kroner, 45 årsverk må bort. Og ved de andre sykehusene er det enda verre stelt.
Så blir det allmøter og antydninger om hva som kanskje blir konsekvensene, og så må alle gå hver til sitt og jobbe enda litt fortere. - Hvis de da har en jobb fremdeles.
Møter veggen
Omorganisering har blitt en del av arbeidslivet. Men hva gjør det egentlig med oss? Mange klarer omstillingene helt fint, og får til og med en ny og mer spennende hverdag med nye arbeidsoppgaver.
Men det gjelder ikke alle. Noen blir rett og slett syke! Jeg har snakket med flere leger, som forteller at stadig flere kommer fordi de ikke mestrer å gå på jobb lenger. Omstillinger og nedbemanninger gjør at folk rett og slett møter veggen. De blir sykemeldte.
I arbeidsmiljøloven forplikter arbeidsgiver seg til å vurdere arbeidsmiljø-konsekvensene når de planlegger omorganisering. Men hvordan gjør de det?
Og hvordan gikk egentlig den forrige omorganiseringa? Var den vellykka? Min påstand er at omstillingene kommer så tett at ingen egentlig har oversikten. Så lenge budsjettet er i balanse og de ansatte fortsatt står oppreist er det nok greit.
Forrige uke snakket jeg med en venn av meg som jobber i en stor møbelkjede. Jeg har alltid hatt inntrykk av at hun trives på jobben, men nå hadde noe skjedd. Hun fortalte at de har sluttet å le i spisepausene! Alt dreier seg om penger, inntjening. Noe må da være riv ruskende galt!
- Vi er viktige!
Og det er jo ikke sikkert de ler så mye i spisepausene på fødestua på Rjukan heller. For nå er det altså snakk om å legge ned Lykkeliten - igjen. Det har skjedd hvert år, så langt vi kan huske tilbake. Hva gjør det med de som jobber der? Hvordan har de lært seg å leve med usikkerheten? Og hva gjør det med yrkesstoltheten?
For en stund siden ble jeg stilt følgende spørsmål: Hva ønsker du av din sjef? Jeg svarte: jeg vil bli motivert! - Og heldigvis har jeg en sånn sjef. Etterpå har jeg tenkt mye på det. - På hvor viktig motivasjon er for å klare å hente fram det beste i seg sjøl, være kreativ, hente fram ekstrakrefter når du føler deg sliten, være en god kollega.
Til alle dere som er sjefer har jeg følgende råd: prøv å SE de som jobber for deg. Ikke som en gruppe, men som enkeltmennesker. Vi spiller alle hovedrollen i våre egne liv - derfor er vi viktige!
(NRK)
